Gruppens aktiviteter

Modellraketter

Rakettene som gruppen skyter opp finnes som byggesett, og da disse har en tendens til å henge seg opp i trær o.l. har gruppen gått til anskaffelse av byggesett som inneholder det som trengs for å bygge flere raketter.

Modellrakettene vi bruker er ca. en halvmeter lange, selv om også større finnes, og ser skjematisk ut slik som i figuren.

Prinsippet for en modellrakett. Til høyre sitter en rakettmotor. Etter at drivstoffet har brent opp og en forsinkelsesperiode for å nå maksimal høyde, blåser en liten eksplosjon fallskjermen ut av rakettrøret.

Selv om modellraketter har å gjøre med rakettmotorer og raketter med stor hastighet, er modellraketter er trygg hobby så lenge man holder seg til sikkerhetsreglene, som inkluderer bruk av elektronisk avfyring.

Illustrasjonen viser de ulike stadiene i en rakettoppskytning. På det øverste punktet i banen løses det ut en fallskjerm som bringer raketten trygt ned, hvor den brukte motoren kan byttes og raketten er klar for en ny oppskytning.

Modellraketter har ulike motorstørrelser, klassifisert som A, B, C, osv., hvor hvert steg opp i alfabetet gir en dobling av ytelsen. Selv i den lavere enden av skalaen er modellraketter forbausende kraftige, og vil kunne stige til flere hundre meter. Begrensningen ligger mer på tilgjengelig plass, ikke minst siden raketten kan drive langt med vinden etter at fallskjermen er utløst.

De forskjellige fasene i en modellraketts ferd.

Illustrasjonen viser ytelsen for de ulike motorklassene. Som man ser brenner drivstoffet i kun et kort øyeblikk, opptil et par sekunder. Raketten fortsetter å stige etter dette, og motoren er laget slik at den har en forsinkelse som skyver fallskjermen ut når den har nådd toppen av sin bane.

Brennprofilen til forskjellige typer rakettmotorer man kan få kjøpt. Som en ser gir de høy skyvekraft raskt, deretter lavere og jevn skyvekraft og så en forsinkelsesperiode uten skyvekraft som avslutter med en liten eksplosjon som utløser fallskjermen.

Det finnes mange muligheter med modellraketter, inkludert å bringe med små instrumenter som høydemåler, som viser største oppnådde høyde, minikamera, som tar bilde eller film av flukten, osv.

Romfartsekspedisjoner

En av gruppens aktiviteter er å bidra til planleggingen av DSEs romfartsekspedisjoner. Så langt har gruppen bidratt til tre ekspedisjoner. En har gått til et reisemål i Europa (Peenemünde i 2014) og to ganger til USA (siste romfergeoppskytning i 2011 og besøk av Jet Propulsion Laboratory i 2017). 

Gruppens bidrag har gjerne vært å studere forskjellige mulige reisemål på en ekspedisjon og lage et forslag som DSE har brukt som grunnlag for planlegging av en tur. Timing er også en viktig del slik at man øker sjansene til å se en oppskytning, se byggingen av et rakettrinn, osv. 

Selv om det er mange mulige reisemål verden rundt, er mange av de mest attraktive i USA. NASA har en relativt åpen policy og legger opp til at folk skal kunne se hva organisasjonen driver med. I noen tilfeller får vi til spesialomvisninger, i andre tilfeller må vi benytte oss av det generelle publikumstilbudet.

Beliggenheten til NASAs romfartssentra i USA. De fleste av disse er attraktive reisemål for DSE.

Temastudier

Gruppe for romfart tar i prinsippet for seg ethvert interessante romfartstema som gruppens deltakere har lyst til å gå nærmere inn på. Så langt har vi typisk funnet filmmateriale og litteratur om et tema som vi har sett på sammen på et møte og deretter diskutert. 

Et eksempel på et slikt studium er romfartssenteret som før og under annen verdenskrig utviklet raketter på Peenemünde ved Østersjøen under teknisk ledelse av Wernher von Braun. Dette var verdens første moderne romfartssenter med flere tusen ansatte som drev med utvikling av raketteknologi. Under turen til Peenemünde kjøpte vi filmer som ikke er lett å få tak i på markedet ellers, og vi gikk også inn på litteratur som dokumenterte hva som en gang foregikk på Peenemünde.

 

Kommende arrangementer

 

Se foredraget om Romvær og superstormer m/Pål Brekke

6 gode grunner til å bli medlem

  1. Medlemsbladet Astro Rapport gis ut 4 g. pr år
  2. Godt utstyrt observatorium NOVA
  3. Flere typer arrangementer som passer for alle aldre
  4. Forening for både romfarts- og astronomiinteresserte
  5. Medlemmer med høy kompetanse, som de gjerne deler av
  6. Sosiale sammenkomster hvor vi treffes rundt en felles interesse
Loading ...