Våren 1978 fant fem gode venner ved Sandefjord gymnas på at man skulle danne noe som man kan kalle en amatørvitenskapelig studiegruppe med hovedfokus på astronomi og verdensrommet. De fem entusiastene var Kjell Håkestad, Petter Lohne, Bjørn Rivelsrud, Rune Solberg og Roy Morten Standahl og 1. mai 1978 ble valgt som dato for etablering av gruppen.
I starten møttes medlemmene hver søndag ettermiddag i et møtelokale vi fikk låne på Kjellberg i Sandefjord (i Harry Solbergs trevarefabrikk) for å studere og diskutere forskjellige temaer relatert til astronomi og verdensrommet, som UFO-er (med mål om å finne naturlige forklaringer), dannelsen av planetsystemer, liv i rommet og fremtidens romreiser.
Studieprosjektet om fremtidens romreiser, holdt på å bli mer enn en studie da vi 1979 vant en konkurranse arrangert av avisen Verdens Gang (VG), om å få sponset en tur ut i verdensrommet med et eksperiment i romfergens lasterom. DSE utarbeidet og bygget en prototyp av et prosjekt vi kalte Space Ecology Experiment (SEE). Dette var et akvarium som skulle settes sammen som et lite, lukket økosystem av planter, dyr og mikroorganismer i et balansert samspill. Dette var tidlig i romalderen og kun 10 år etter den første bemannede månelandingen, men vi innså allerede da at det på lange romreiser og i store romstasjoner er uhensiktsmessig, for ikke å si umulig, å bringe med seg det man trenger av forsyninger til astronautene for kanskje mange års forbruk. Den beste løsningen er å la astronautene bli en del av et lite økosystem som man kunne bringe med seg. Ved å sende opp en liten lukket beholder med et akvatisk økosystem kunne vi finne ut noe om hvordan vektløsheten og en romferd generelt ville virke inn på de fine mekanismene i systemets samspill. Prosjektet ble presentert for VG og vi vant til slutt konkurransen. Premien var billett nr. 294 med en såkalt Get Away Special (GAS) container, en 100 liters beholder som skulle monteres langs kanten av lasterommet på romfergen. Dessverre ble romfergeprogrammt forsinket, og da Colombia kom opp i april 1981 ble det klart at det ville ta mange år før det ble vår tur. VG kansellerte derfor prosjektet. Det var synd, men vi hadde i alle fall lært mye.
Etter hvert ble det klart at måtte verves flere medlemmer, for å ikke være for sårbare for frafall. Flere verkekampanjer ble gjennomført, og det ble også innført to medlemstyper. Én for dem som ville være veldig aktive (Type 1) og én for dem som ønsket et mer tradisjonelt medlemskap (Type 2). For å gi et skikkelig tilbud til Type 2-medlemmer også, startet vi med medlemsmøter med foredrag. Det første ble gjennomført 12. desember 1982.
En skikkelig forening måtte også ha et medlemsblad. Høsten 1982 materialiserte tanken seg i «The Deep Sky Explorer», som kom ut med første nummer på hele 34 sider i A4-format i desember 1982. I starten ble håndskrevne manus tastet inn på tekstbehandling, korrekturlest, rettet og skrevet ut som strimler. Strimlene ble klippet opp og montert i tekstkolonner på store ark (A3) sammen med bilder. Dette ble så forminsket og trykket opp i A4. En avansert og moderne prosess den gang, men håpløst gammeldags sammenlignet med i dag. Bladet, som etter hvert byttet navn til Astro Rapport, har senere blitt stadig mer digitalisert og fornyet en rekke ganger, frem til versjonen vi kjenner i dag. Høsten 1989 fikk vi også til et samarbeid om utgivelse med Gjøvik og Toten Astronomiske Forening (GoTAF). I 1995 kom Bergen Astronomiske Forening (BAF) med i samarbeidet, og i 2000 kom også Astronomiforeningen i Agder (AiA) med.
Om enhver forening drømmer om et medlemsblad, så må også enhver astronomiforening drømme om et observatorium. På en måte ble observatoriet til før foreningen. En av de opprinnelige grunnleggerne, Rune Solberg, hadde satt i gang å bygge sitt eget observatorium på et lagertak av trevarefabrikken på Kjellberg i Sandefjord allerede i 1977. Kort etter at DSE ble grunnlagt stod det helt ferdig, og selv om observatoriet tilhørte Solberg, så ble det brukt som et foreningsobservatorium.
Senere, høsten 1986, ble NOVA-observatoriet på Gåsåsen nær Hvarnes i Lågendalen etablert, med én observasjonsbygning og to teleskoper. Noen år senere, i 1990, ble også observatoriet på Kjellberg flyttet til Gåsåsen. Et tredje bygg, en overnattingsbrakke, ble også satt opp i en byggeprosess som blant annet inkluderte en spektakulær helikopteroperasjon. Også observatoriet har blitt kontinuerlig oppgradert og modernisert gjennom årene og gir i dag medlemmene tilgang til topp moderne utstyr.
Det var ikke bare DSEs virksomhet på Gåsåsen som startet i 1986. Det var også da vår første «ekspedisjon» fant sted, dvs. et reiseopplegg organisert av DSE som kombinerer verdensrom og ferie. Det var ikke mindre enn Halleys komet som satte det hele i gang. Den mest berømte kometen i nyere tid skulle vende tilbake, men utsikten fra Norge ville bli dårlig. Da den var på sitt beste, var den kun synlig fra sydligere breddegrader. En slik «once-in-a-lifetime-opplevelse» kunne man ikke la gå fra seg, og dermed ble det arrangert en tur til Tenerife og La Palma og foreningens tilbud utvidet nok en gang.
Siden 1986 har DSE fortsatt å arrangere ekspedisjoner for medlemmene. Ekspedisjonene er typisk turer som varer 1-3 uker til reisemål hvor som helst i verden. De knyttes gjerne opp til en spesiell begivenhet eller et spesielt attraktivt reisemål. Mange av ekspedisjonene har gått til steder for å kunne se en total solformørkelse, samt til større astronomiske observatorier og romfartssentra.
I tillegg legger vi inn program basert på lokal kultur og historie. Ekspedisjonene kjennetegnes ved høyt faglig innhold, spennende turistattraksjoner og godt sosialt miljø.
Rundt 1990 går et slags veiskille med tiden før som en etableringsfase og tiden etterpå mer som en driftsfase. Den opprinnelige studiegruppen varte ved de første 4-5 årene. Deretter ble det en rask ekspansjon mot en forening, noe som vi klart kunne kalle oss etter bare 1-2 års oppbygning. Det siste av studiegruppens prosjekter, SEE, ble også en slags skole i å bli forskere. Vi hadde det virkelig spennende disse årene da vi tilegnet oss kunnskap om fremtidens romreiser, økologi og resirkulasjonssystemer for romfartøy samtidig som vi bygget opp og eksperimenterte i vårt eget laboratorium. Her var det ikke bare bruk for forskerånd, men i minst like stort grad entreprenørånd. Det fikk vi nytte av et par år senere da vi i 1984 begynte å planlegge et DSE-observatorium. I drøyt fem år ble det da også hovedfokus i foreningen. Fra en skisse av et observatorium i lederartikkelen i medlemsbladet høsten 1984 gikk det seks år inntil vi kunne innvie landets ledende amatørobservatorium, som ikke bare bestod av en bygning og et teleskop, men et lite observatoriekompleks med fire teleskoper og fulle overnattingsmuligheter.
Arbeidet med observatoriet fikk masse inspirasjon av alle ekspedisjonene der vi fikk se en hel rekke med profesjonelle observatoriekomplekser og teleskoper. Det var ikke fritt for at det ble brukt mye film og gjort mange notater under disse besøkene. Det var en viktig skole for å lære hvordan et observatorium skulle bygges og hva man måtte ta hensyn til. Ekspedisjonene ble da også et slags varemerke for DSE, noe som bekreftet vår virksomhet som en særdeles levende og aktiv forening.
Mye spennende har skjedd etter 1990, men foreningen var forlengst etablert og vel ansett, observatoriet var på plass og vi hadde et omfattende medlemstilbud vel etablert. Tilbudet bestod stort sett av en månedlig aktivitet som inkluderte begge medlemstyper, det være seg medlemsmøte med foredrag eller en ekskursjon. I tillegg kom omtrent månedlige observasjonskvelder. Observatoriet ble selvfølgelig brukt ellers også, men ideen med organiserte observasjoner var å gi også Type 2-medlemmer et klart observasjonstilbud. Dessuten arrangeres en årlig helgesamling med overnatting, vanligvis om høsten. Dette begynte, som mye annet, i 1986 og har hatt flere navn (Astro Weekend, Star Meeting og nå Stjernetreff). I 1992 begynte vi å tilby kurs i utøvende astronomi ved NOVA, og året etter kom også observasjonsgruppene for astrofoto, CCD og fotometri i gang. I dag har vi tre aktive grupper, for astrofoto, astrofysiske observasjoner og romfart.
Mye spennende er også skjedd på NOVA siden innvielsen. Alle de opprinnelige teleskopene er byttet ut, i flere omganger. Med fornyelsen av instrumentparken i observasjonsbygningene Vega i 2007 og Phoenix i 2008, startet en ny tidsalder på NOVA med store og moderne teleskoper. Senest i 2020 innledet vi et samarbeid med Norsk meteornettverk og utvidet instrumentparken vår til også å inkludere automatiske kameraer for meteordeteksjon. Slik fortsetter vi å utvikle oss for å gi våre medlemmer et stadig bedre tilbud.