
Om kvelden 7. september inntraff en total måneformørkelse som kunne sees i hele Norge. Månen stod opp under den totale fasen (som varte i nesten 83 minutter). Sett fra mesteparten av Vestfold stod Månen opp kl. 20.00. DSE arrangerte observasjoner på NOVA, Granholmen i Sandefjord, Ringshaugstranda i Tønsberg og Promenaden i Stavern. Det var mange mennesker som møtte opp på de tre stedene i Sandefjord, Tønsberg og Stavern.
Månen begynte å bevege seg inn i halvskyggen (penumbraen) kl.17.28. Formørkelsen ble deretter partiell kl. 18.27 og total kl. 19.31. Den maksimale fasen inntraff kl. 20.12. Formørkelsen var total fram til kl. 20.53. Deretter varte den avsluttende partielle fasen fram til kl. 21.57. Formørkelsen sluttet da Månen hadde beveget seg helt ut av halvskyggen kl. 22.55.
Sett fra NOVA stod Månen opp kl. 20.00. Under den maksimale fasen befant den seg 59 bueminutter over horisonten på NOVA. Da totaliteten sluttet, var Månens høyde over horisonten 5,8 grader på dette stedet.
Selv om det så fint og klart ut tidlig på kvelden, dukket det opp skyer i øst før Månen stod opp. Nikolai Hansen, Arne Birkeland og Rune Solberg, sammen med et par publikummere fra Hvarnes, speidet etter Månen i rundt en halv time før den ble oppdaget som et rødt skjær gjennom skyene. Arne fanget da opp Månen med sin SeaStar som var satt på taket til Vega. Da var det fram med det vi hadde av kameraer for å forsøke å forevige begivenheten. Det var imidlertid ikke mange øyeblikk Månen var nokså fri for skyer, men det ble bedre da klokken nærmet seg 21. Men da var den totale fasen over. Store deler av den partielle fasen var helt klar gjennom et gap mellom to skysystemer. Da stod Månen så høyt på himmelen at vi kunne observere den gjennom 40 cm Vega-Nord-teleskopet.
Øyvind Kristiansen og Joakim Martin stod på moloen på Ringshaugstranda i Tønsberg. Her rigget de seg opp med teleskop og prismekikkerter. Det var perfekt horisont over Oslofjorden mot Østfold, men det var noen skyer i horisonten i øst. Dermed var det ikke før rundt kl. 20.30 at Månen kunne skimtes. Da den først dukket opp, var det en flott måneformørkelse, og etter hvert klarte de også å se den uten hjelpemidler. På Ringshaug denne kvelden var det skuelystne i alle aldre. Ettersom det mørknet etter hvert, ble det vanskelig anslå hvor mange som stod på stranda denne kvelden, men det var et «hav av folk».
I Stavern var det dessverre overskyet, mens det i Sandefjord var mye folk på Granholmen der Petter Lohne og Sveinung Vegum hadde stilt opp to teleskoper.
- Rune Solberg