Nok en kveld med fin vinterhimmel!

Vi fikk suksess med observasjonskvelden i januar, og kunne i februar bare håpe på godt vær igjen etter en begredelig høst. Og jammen fikk vi klaff igjen. Fredag 2. februar var det klart og fint, og vi kunne gjennomføre årets andre observasjonskveld. Denne gangen var det ganske mye vind, så vi var spente på seeingen. Det viste seg da også ikke å være de beste forholdene for planetobservasjoner, men det var god transparens så vi fikk mye glede av diffuse objekter. Neste observasjonskveld blir 8. mars (med 9. som reserve), og mye tyder på at vi får klaff med været denne gangen også.

Vi startet kvelden 2. februar med Jupiter som da hadde lysstyrke rundt -2,4 og vinkeldiameter 41,0". Ved lav forstørrelse var det et supert objekt visuelt. Deretter tok vi en titt på dobbelthopen i Perseus, h og χ (chi) Persei 7500 lysår borte, før vi fortsatte med noen andre åpne hoper i Melkeveiregionen, bl.a. M37 Kusken 4500 lysår borte, og M67 («Golden Eye-hopen») i Krepsen som ligger 2800 lysår borte.

På denne årstiden kan vi ikke la Oriontåken (M42) gå fra oss. Den er kanskje det mest spektakulære deep-sky-objektet på himmelen. Oriontåken ligger like utenfor «stuedøren» vår, 1400 lysår borte og med en radius på rundt 12 lysår. Den består av varm hydrogengass (H II) og støv. Trapeset er en struktur som dannes av fire stjerner sentralt i tåken.

En av deltakerne hadde plukket ut flere favoritter blant planetariske tåker som vi studerte samtidig med at vi vandret rundt på himmelen etter galakser. Vi så bl.a. på Eskimotåken (også kalt Løvetåken) i Tvillingene (NGC 2392), den lyssterkeste tåken i Herkules (NGC 6210), Den blinkende planetariske tåken (NGC 6826) i Svanen, Den blå snøballen (NGC 7662) i Andromeda og Ugletåken (M97) i Store bjørn. Så måtte vi innom supernovaresten Krabbetåken, M1, som eksploderte for 970 år siden (i 1054).

I Løven var vi innom de tre spiralgalaksene M65, M66 og NGC 3628 som ligger samlet innenfor et lite område på himmelen. Galaksene befinner seg hhv. 35, 36 og 35 millioner lysår borte. De har lysstyrker på hhv. 10,3, 8,9 og 14,8. Vi så også på en annen galaksegruppe i Løven med tre relativt lyssterke galakser – M95 (stangspiral), M96 (mellomliggende) og M105 (elliptisk). De har lysstyrker på hhv. 11,4, 10,1 og 10,2.

Det ble også noen forsøk med fotografering etter de visuelle observasjonene. Det ble nokså utfordrende med kraftige vindkast som tok tak i teleskopet, men en del eksponeringer ble bra nok til å stakkes sammen.

- Rune Solberg