Astrofysiske observasjoner i praksis
Astrofysikk er grenen av astronomi som bruker prinsippene for fysikk og kjemi for å fastslå naturen til de astronomiske objektene. Blant de objektene som studeres av astrofysikken, er Solen, andre stjerner, ekstrasolare planeter, interstellart medium og galakser. Utstrålingen fra disse objektene undersøkes over alle deler av det elektromagnetiske spektret, og egenskapene som undersøkes inkluderer lysstyrke, tetthet, temperatur og kjemisk sammensetning.
På NOVA har vi optiske teleskoper, og dermed begrenses våre observasjoner til synlig og nærinfrarødt lys. Det er imidlertid den delen av det elektromagnetiske spektrum som domineres av svært mange typer objekter, bl.a. stjernene gjennom deres aktive liv og dermed også galaksene.
Fotometri er en teknikk i astrofysikken som måler intensiteten til et astronomisk objekts elektromagnetiske stråling. Fotometri utføres ved å samle lys i et teleskop, noen ganger passerer det gjennom spesialiserte fotometriske optiske båndpassfiltre, og deretter måles lysenergien med et følsomt instrument. Standard sett med passbånd (kalt et fotometrisk system) er definert for å muliggjøre en nøyaktig sammenligning av observasjoner. Fotometri brukes til å studere lysvariasjoner av objekter som variable stjerner, mindre planeter, aktive galaksekjerner og supernovaer. Målinger av disse variasjonene kan f.eks. brukes til å bestemme omløpsperioden og radiene til medlemmene av binære stjernesystem, rotasjonsperioden for en mindre planet eller en stjerne, eller den totale energiproduksjonen til en supernova.
Astrometri er grenen av astrofysikk som utfører presise målinger av posisjoner og bevegelser til stjerner og andre himmellegemer. Data fra astrometriske målinger gir informasjon om bevegelse og fysisk opprinnelse til objekter i Solsystemet og vår galakse, Melkeveien. Astrometri handler om å måle vinkler, håndtere feil i vinkelmål og vinkelendringer med tiden (vinkelhastighet) og avledning av astrofysiske størrelser fra disse målingene. Målinger av avstander ved triangulering er kjernen i astrometri, f.eks. avstander til asteroider, kometer, planeter og stjerner.
Spektroskopi er en teknikk for måling av spektret til elektromagnetisk stråling, inkludert synlig lys, som stråler fra stjerner og andre himmellegemer. Spektroskopi kan brukes til å utlede mange egenskaper hos f.eks. stjerner og galakser. Et stjernespektrum kan avsløre mange egenskaper, som kjemisk sammensetning, temperatur, tetthet, masse, avstand, lysstyrke og relativ bevegelse ved bruk av dopplerskiftmålinger. Spektroskopi brukes også til å studere de fysiske egenskapene til mange andre typer himmellegemer, for eksempel planeter, tåker, galakser og aktive galaksekjerner.
