Nattevåk for en titt på sommerhimmelen
Vi avsluttet denne sesongens nattobservasjoner på NOVA med nattevåk fredag 21. april fra kl. 23 for å ta en titt på sommerhimmelen før den blir for lys. Det var en fantastisk vårnatt med mild luft, helt vindstille, ingen skyer, klar luft og god seeing. Nordlyset tittet også fram lavt i nord. De første timene boltret vi oss i galakser i Løven, Berenikes hår og Jomfruen. Utover natten kom stjernebilder som Slangebæreren, Slangen, Ørnen og Skytten opp. Skytten, området rundt Melkeveiens sentrum, er spesielt fascinerende, men ligger lavt og kan bare ses på slutten av natten.
SpaceX - Visjoner eller vanvidd?
Den 20. april møttes vi igjen til medlemsmøte, og denne gangen var det romselskapet SpaceX som var tema.
Fra å være en hårsbredd fra total fiasko, har SpaceX på få år utviklet seg til verdens mest nyskapende, aktive og suksessfulle romselskap. Blant annet gjennom sine i hovedsak gjenbrukbare, nær revolusjonerende Falcon-raketter, som regelmessig skyter opp selskapets Dragon-romskip, og hittil har skutt opp flere tusen Starlink-satellitter. Denne uken ble det gigantiske Starship skutt opp på sin første romferd, på toppen av den enda større Super Heavy-raketten.Ferden varte ikke lenge, men markerer likevel nok en milepæl for SpaceX.
Komet C/2022 E3 (ZTF) passerer Jorden på vei utover i Solsystemet
Komet C/2022 E3 (ZTF) er i fokus hos amatørastronomer og i media om dagen. 31. januar var kometen nærmest himmelens nordpol og Polarstjernen, og 1. februar passerte den nærmest Jorden. Noen vil kanskje ikke si at en avstand på 42 millioner km er nær, men kometen er et gigantisk objekt som også i en slik avstand får stor utstrekning på himmelen. Om du ikke har sett kometen ennå, bør du benytte første og beste sjanse, dvs. klarværskveld. Det er nå den er lyssterkest. På det nærmeste kunne den ses med det blotte øyet om himmelen var ordentlig mørk. Med prismekikkert, er den lett å finne og se. I løpet av februar har den forsvunnet langt utover i Solsystemet igjen og er i ferd med å bli et lite, lyssvakt objekt.
Stjernetreff 2023
Lørdag 25. – søndag 26. mars arrangerer DSE en helgesamling på Gavelstad Gjestegård i Svarstad for interesserte i astronomi og romfart. Dette er en mangeårig tradisjon der astroentusiaster samles for å dele erfaringer, lære av hverandre, la seg inspirere og hygge seg i godt selskap med likesinnede. I løpet av helgen vil det bli foredrag om astronomi og romfart – ikke minst nyheter fra forskningsfronten.
Vinterhimmel på NOVA med planeter, komet og deep-sky
I tre måneder har det vært usedvanlig mye overskyet vær (og nedbør), og dermed lite suksess med observasjonskvelder. Endelig fikk vi klaff den planlagte observasjonskvelden fredag 20. januar. Vi ankom kl. 19, men måtte bruke den første timen på en strabasiøs ferd på stien fra øvre parkering der det lå nesten 1 m snø i terrenget. Vel oppe på toppen måtte det måkes tak og stier. Først nærmere kl. 21 var vi ordentlig i gang med observasjonene. Kveldens store attraksjon var komet C/2022 E3 (ZTF), som da befant seg i de nordlige delene av Bjørnevokteren. Lysstyrken lå kanskje på rundt 6 denne observasjonskvelden.
Total solformørkelse og romfartstur til USA i april 2024
DSE planlegger å arrangere en ekspedisjon til USA i april 2024 for bl.a. å se den totale solformørkelsen 8. april. Den er synlig over hele Nord-Amerika og varer nesten 4,5 minutter om man oppholder seg i sentralsonen i eller nær grensen til Mexico. Det er nesten dobbelt så lenge som solformørkelsen i 2017.
Solar Orbiter– et skråblikk på Sola fra nært hold
Torsdag 10. november møttes vi til medlemsmøte med foredrag på Skjeestua i Stokke. Der fikk vi lære mer om ESAs romsonde, Solar Orbiter.
På de høyeste fjelltopper og de fjerneste øyer kan man risikere å støte på et solteleskop, og i verdensrommet er det til enhver tid en håndfull satellitter og romsonder som overvåker stjerna vår. For snart tre år siden ble nok en sonde sendt opp i rommet, ESAs egen Solar Orbiter. Trenger vi egentlig enda en måte å studere Sola på? Svaret er ikke overraskende et rungende ja! I dette foredraget fikk vi se ferske bilder og filmer tatt med Solar Orbiter. Foredragsholder, Terje Fredvik fra Universitetet i Oslo, ga oss et fascinerende innblikk i hva det er som gjør denne romsonden helt unik. Solar Orbiter har allerede avslørt tidligere ukjente fenomener på Sola, noe som gikk klart frem av de mange fantastiske bildene Terje viste frem. I de kommende åra vil denne sonden fortsette å gi oss helt ny kunnskap om deler av Sola vi aldri har kunnet studere tidligere.
Farvel til kometen
Fredag 17. februar var det varslet kraftig regn hele dagen, mens utsiktene til observasjonskveld så bedre ut for lørdagen. Men været er lunefullt, og meteorologene lovet utpå fredagen plutselig en fin klarværskveld etter styrtregnet. Nå så utsiktene til godt vær lørdag kveld ut til å bli dårligere, så vi slo til fredag. Det viste seg lurt, for fra 20-21-tiden ble det klart og veldig god sikt, som det ofte blir etter et stormfullt uvær. Vinden var heller ikke kraftig, selv om det var varslet «etterdønninger» etter uværet «Otto». De syv fremmøtte fikk en flott observasjonskveld, inklusive våre danske gjester.
Stålfundament til «Nye Sirius» på NOVA løftet opp
Nybygget «Nye Sirius» på NOVA skal hvile på et stålfundament som igjen hviler på betongsøyler støpt på dugnader i sommer og høst. Nå har vi ventet i flere uker på at værforholdene skulle tillate et helikopter fra helikopterfirmaet Pegasus på Torp å løfte stålbjelker og diverse materialer opp til NOVA. Men lave skyer og tåke har gjentatte ganger gitt nye utsettelser. «Dette er den verste årstiden for helikoptertransport», sier de i Pegasus. Men søndag 30. oktober var forholdene endelig tilfredsstillende – høye/tynne skyer og vindstille vær. Etter omfattende innsats fra Pegasus og en solid og dyktig dugnadsgjeng utstyrt med hjelmer, vernebriller og hørselvern kom stålbjelkene på plass.
