Norge på Romstasjonen, Mars og Månen
Onsdag 15. november klokken 19 blir det medlemsmøte på Skjeestua om Norges rolle i rommet. Kveldens foredragsholder er Terje Wahl, fagdirektør for næringsutvikling og innovasjon ved Norsk Romsenter.
Riktignok har vi ikke noen astronauter (ennå), men det skjer en del ting som kanskje ikke alle er klar over, og som kan ses i sammenheng med Gateway, Mars Sample Return og Artemis.
Velkommen til medlemsmøte!
Åpen dag på NOVA
Lørdag 4. november arrangerer DSE Åpen dag på NOVA. Dagen er primært laget for lokalbefolkningen i Hvarnes, men alle er velkomne. Ikke minst ville det være hyggelig om en del medlemmer møter opp og deler gleden og erfaringer fra amatørastronomi med publikum.
Stjernetreff 2023
Lørdag 25. – søndag 26. mars arrangerer DSE en helgesamling på Gavelstad Gjestegård i Svarstad for interesserte i astronomi og romfart. Dette er en mangeårig tradisjon der astroentusiaster samles for å dele erfaringer, lære av hverandre, la seg inspirere og hygge seg i godt selskap med likesinnede. I løpet av helgen vil det bli foredrag om astronomi og romfart – ikke minst nyheter fra forskningsfronten.
Stor aktivitet på Solen
På solobservasjonene på NOVA 14. mai fikk vi se en protuberans i full aktivitet med en «flammetunge» som ble slynget ut. I løpet av en par timer var den borte, men med gjenværende filamenter. Rundt solranden var det mange flere filamenter å se, og flere solflekker i forskjellige områder. Lørdag 10. juni, med reserve 11. juni, håper vi å få se både solflekker, protuberanser og kanskje flares.
Total solformørkelse og romfartstur til USA i april 2024
DSE planlegger å arrangere en ekspedisjon til USA i april 2024 for bl.a. å se den totale solformørkelsen 8. april. Den er synlig over hele Nord-Amerika og varer nesten 4,5 minutter om man oppholder seg i sentralsonen i eller nær grensen til Mexico. Det er nesten dobbelt så lenge som solformørkelsen i 2017.
Nattevåk for en titt på sommerhimmelen
Vi avsluttet denne sesongens nattobservasjoner på NOVA med nattevåk fredag 21. april fra kl. 23 for å ta en titt på sommerhimmelen før den blir for lys. Det var en fantastisk vårnatt med mild luft, helt vindstille, ingen skyer, klar luft og god seeing. Nordlyset tittet også fram lavt i nord. De første timene boltret vi oss i galakser i Løven, Berenikes hår og Jomfruen. Utover natten kom stjernebilder som Slangebæreren, Slangen, Ørnen og Skytten opp. Skytten, området rundt Melkeveiens sentrum, er spesielt fascinerende, men ligger lavt og kan bare ses på slutten av natten.
Farvel til kometen
Fredag 17. februar var det varslet kraftig regn hele dagen, mens utsiktene til observasjonskveld så bedre ut for lørdagen. Men været er lunefullt, og meteorologene lovet utpå fredagen plutselig en fin klarværskveld etter styrtregnet. Nå så utsiktene til godt vær lørdag kveld ut til å bli dårligere, så vi slo til fredag. Det viste seg lurt, for fra 20-21-tiden ble det klart og veldig god sikt, som det ofte blir etter et stormfullt uvær. Vinden var heller ikke kraftig, selv om det var varslet «etterdønninger» etter uværet «Otto». De syv fremmøtte fikk en flott observasjonskveld, inklusive våre danske gjester.
SpaceX - Visjoner eller vanvidd?
Den 20. april møttes vi igjen til medlemsmøte, og denne gangen var det romselskapet SpaceX som var tema.
Fra å være en hårsbredd fra total fiasko, har SpaceX på få år utviklet seg til verdens mest nyskapende, aktive og suksessfulle romselskap. Blant annet gjennom sine i hovedsak gjenbrukbare, nær revolusjonerende Falcon-raketter, som regelmessig skyter opp selskapets Dragon-romskip, og hittil har skutt opp flere tusen Starlink-satellitter. Denne uken ble det gigantiske Starship skutt opp på sin første romferd, på toppen av den enda større Super Heavy-raketten.Ferden varte ikke lenge, men markerer likevel nok en milepæl for SpaceX.
Komet C/2022 E3 (ZTF) passerer Jorden på vei utover i Solsystemet
Komet C/2022 E3 (ZTF) er i fokus hos amatørastronomer og i media om dagen. 31. januar var kometen nærmest himmelens nordpol og Polarstjernen, og 1. februar passerte den nærmest Jorden. Noen vil kanskje ikke si at en avstand på 42 millioner km er nær, men kometen er et gigantisk objekt som også i en slik avstand får stor utstrekning på himmelen. Om du ikke har sett kometen ennå, bør du benytte første og beste sjanse, dvs. klarværskveld. Det er nå den er lyssterkest. På det nærmeste kunne den ses med det blotte øyet om himmelen var ordentlig mørk. Med prismekikkert, er den lett å finne og se. I løpet av februar har den forsvunnet langt utover i Solsystemet igjen og er i ferd med å bli et lite, lyssvakt objekt.
