Farvel til kometen
Fredag 17. februar var det varslet kraftig regn hele dagen, mens utsiktene til observasjonskveld så bedre ut for lørdagen. Men været er lunefullt, og meteorologene lovet utpå fredagen plutselig en fin klarværskveld etter styrtregnet. Nå så utsiktene til godt vær lørdag kveld ut til å bli dårligere, så vi slo til fredag. Det viste seg lurt, for fra 20-21-tiden ble det klart og veldig god sikt, som det ofte blir etter et stormfullt uvær. Vinden var heller ikke kraftig, selv om det var varslet «etterdønninger» etter uværet «Otto». De syv fremmøtte fikk en flott observasjonskveld, inklusive våre danske gjester.
Komet C/2022 E3 (ZTF) passerer Jorden på vei utover i Solsystemet
Komet C/2022 E3 (ZTF) er i fokus hos amatørastronomer og i media om dagen. 31. januar var kometen nærmest himmelens nordpol og Polarstjernen, og 1. februar passerte den nærmest Jorden. Noen vil kanskje ikke si at en avstand på 42 millioner km er nær, men kometen er et gigantisk objekt som også i en slik avstand får stor utstrekning på himmelen. Om du ikke har sett kometen ennå, bør du benytte første og beste sjanse, dvs. klarværskveld. Det er nå den er lyssterkest. På det nærmeste kunne den ses med det blotte øyet om himmelen var ordentlig mørk. Med prismekikkert, er den lett å finne og se. I løpet av februar har den forsvunnet langt utover i Solsystemet igjen og er i ferd med å bli et lite, lyssvakt objekt.
Romsøppelutfordringer
En god stund nå har medlemsmøtene våre for det meste funnet sted på Holms i Larvik. Den siste tiden har det imidlertid vært vanskelig å få plass der, så nå har vi funnet et nytt lokale vi ønsker å prøve ut, Skjeestua i Stokke.
Fredag 28. oktober var det da klart for et nytt medlemsmøte med foredrag. denne gangen i nytt lokale. Foredragsholder var Yngvild Andalsvik, som er fagsjef for romovervåking ved Norsk Romsenter.
Yngvild kunne fortelle oss at det ikke kun er på Jorden at forsøpling er et problem. Dette gjelder også i det nære verdensrom. Rundt 26 000 biter romsøppel blir per i dag overvåket i bane rundt Jorden. I tillegg finnes det ytterligere større mengder mindre fragmenter som ikke kan spores. Økningen i antallet satellitter, særlig i lav jordbane, aktualiserer utfordringen med romsøppel ytterligere, både i form av kollisjonsvarsler, mulige kollisjoner og generering av mer romsøppel.
Vinterhimmel på NOVA med planeter, komet og deep-sky
I tre måneder har det vært usedvanlig mye overskyet vær (og nedbør), og dermed lite suksess med observasjonskvelder. Endelig fikk vi klaff den planlagte observasjonskvelden fredag 20. januar. Vi ankom kl. 19, men måtte bruke den første timen på en strabasiøs ferd på stien fra øvre parkering der det lå nesten 1 m snø i terrenget. Vel oppe på toppen måtte det måkes tak og stier. Først nærmere kl. 21 var vi ordentlig i gang med observasjonene. Kveldens store attraksjon var komet C/2022 E3 (ZTF), som da befant seg i de nordlige delene av Bjørnevokteren. Lysstyrken lå kanskje på rundt 6 denne observasjonskvelden.
Perfekte forhold på NOVA
Helgen 21.-22. oktober hadde vi invitert til medlemskveld på NOVA. Planeter og deep-sky stod i fokus, men mye ustabilt vær og en begredelig værmelding ga lite håp om observasjoner. Men så dukket det opp et lite hull mellom lavtrykkene, og på reservekvelden lørdag 22. fikk vi nær perfekte forhold i nesten tre timer i «prime time», dvs. fra vi startet kl. 20 til ankomsten av neste lavtrykk ved 23-tiden. Det ble en kveld med fokus på planeter og nordlys.
Solar Orbiter– et skråblikk på Sola fra nært hold
Torsdag 10. november møttes vi til medlemsmøte med foredrag på Skjeestua i Stokke. Der fikk vi lære mer om ESAs romsonde, Solar Orbiter.
På de høyeste fjelltopper og de fjerneste øyer kan man risikere å støte på et solteleskop, og i verdensrommet er det til enhver tid en håndfull satellitter og romsonder som overvåker stjerna vår. For snart tre år siden ble nok en sonde sendt opp i rommet, ESAs egen Solar Orbiter. Trenger vi egentlig enda en måte å studere Sola på? Svaret er ikke overraskende et rungende ja! I dette foredraget fikk vi se ferske bilder og filmer tatt med Solar Orbiter. Foredragsholder, Terje Fredvik fra Universitetet i Oslo, ga oss et fascinerende innblikk i hva det er som gjør denne romsonden helt unik. Solar Orbiter har allerede avslørt tidligere ukjente fenomener på Sola, noe som gikk klart frem av de mange fantastiske bildene Terje viste frem. I de kommende åra vil denne sonden fortsette å gi oss helt ny kunnskap om deler av Sola vi aldri har kunnet studere tidligere.
Prosjektet Nye Sirius inn i ny fase
Prosjektet med å erstatte bygningen Sirius på NOVA går nå inn i en ny fase. Mandag 17. oktober fikk vi levert de seks brakkemodulene. På morgenkvisten kom tre trailere med to brakker hver. De ble satt på et provisorisk fundament vi laget nede i dalen i Hvarnes der vi skal pusse opp brakkene i ukene framover. Når de er ferdige, skal de løftes videre opp på NOVA med et Super Puma-helikopter.
Stålfundament til «Nye Sirius» på NOVA løftet opp
Nybygget «Nye Sirius» på NOVA skal hvile på et stålfundament som igjen hviler på betongsøyler støpt på dugnader i sommer og høst. Nå har vi ventet i flere uker på at værforholdene skulle tillate et helikopter fra helikopterfirmaet Pegasus på Torp å løfte stålbjelker og diverse materialer opp til NOVA. Men lave skyer og tåke har gjentatte ganger gitt nye utsettelser. «Dette er den verste årstiden for helikoptertransport», sier de i Pegasus. Men søndag 30. oktober var forholdene endelig tilfredsstillende – høye/tynne skyer og vindstille vær. Etter omfattende innsats fra Pegasus og en solid og dyktig dugnadsgjeng utstyrt med hjelmer, vernebriller og hørselvern kom stålbjelkene på plass.
Månens okkultasjon av Uranus
Natt til 15. september skulle sesongens første av Månens okkultasjoner av Uranus finne sted. Astrofotogruppa kalte derfor inn til fotokveld på NOVA og Arne Birkeland, Nikolai Hansen og Joakim Martin kunne stille. Været var ustabilt denne kvelden, og Arne bemerket at det pøsregnet på hans kjøretur til NOVA, men værmeldingen var tydelig på at det skulle klarne opp, så vi tok likevel sjansen. Og det klarnet opp når det begynte å mørkne selv om det var noe skyer som gled forbi i ny og ne, og det begynte å blåse en del utover natten.
