De mørke nettene er tilbake

Nå er observasjonssesongen fra NOVA i full gang igjen med mørke netter. Solen går ned ved 19.30-tiden, og vi har astronomisk mørke mellom ca. kl. 22 og 04.30. Med de mørke kveldene tilbake igjen, kan vi glede oss over en årstid rik på fine deep-sky-objekter og en høst der stadig flere planeter blir synlige på kvelden. Fredag 19. september inviterer vi til observasjonskveld på NOVA fra kl. 20.30, med reservedag lørdag 20. september om det blir overskyet på fredag.

Foreløpig er det, av planetene, Saturn som står fint og høyt hele kvelden. I tillegg er også Uranus og Neptun synlige. Lysstyrken til Saturn ligger på rundt 0,2. I starten av september hadde ringene en vinkel på bare 2,5° med ekvatorialplanet, så de ses bare som en tynn stripe for tiden. De største månene vil også kunne ses.

Vi starter deep-sky med en runde med flotte stjernehoper som den doble stjernehopen h og χ (chi) Persei i Persevs, M37 i Kusken, M52 og M103 i Kassiopeia og Villandhopen, M11, i Skjoldet. Videre tar vi en runde med flotte kulehoper som Store kulehop i Herkules, M13, (300 000 stjerner) og M92 (omtrent like mange, men mer kompakt) i Herkules og M15 (mer enn 100 000 stjerner) i Pegasus.

Vi ser så på planetariske tåker som Ringtåken (M57) i Lyren, Snøballtåken (NGC 7662) i Andromeda, Pacmantåken (NGC 281) i Kassiopeia, Manualtåken (M27) i Reven, Den blinkende planetariske tåken (NGC 6826) i Svanen og sist, men ikke minst, Ugletåken (M97) i Store bjørn. Vi må selvfølgelig se på vår store nabogalakse Andromedagalaksen (M31) drøyt 2,5 millioner lysår borte med anslagsvis 1000 milliarder stjerner. Vi prøver oss også på naboen Triangelgalaksen (M33) 3 millioner lysår borte. Galakseparet M81 og M82 i Store Bjørn 12 millioner lysår borte, er flotte å se på. Så må vi få med oss Spinneteingalaksen (M101) i samme stjernebildet, 21 millioner lysår borte. Ikke langt unna finner vi Malstrømgalaksen (M51) i Jakthundene 23 millioner lysår borte.

I Fiskene finner vi spiralgalaksen M74 (Fantomgalaksen) med lysstyrke 10, rundt 32 millioner lysår borte og med rundt 100 milliarder stjerner. I Pegasus ligger «Hjorteslikkegruppen» (Deer Lick Group, som riktignok er uoffisielt navn) med den flotte spiralgalaksen NGC 7331 omtrent 40 millioner lysår borte, også lysstyrke ca. 10, og de fjerne galaksene NGC 7335, NGC 7336, NGC 7337 og NGC 7340 rundt ti ganger så langt borte. Pegasus frister også med galaksene i Stefans kvintett (de fleste med lysstyrke ca. 14), omtrent 300 millioner lysår borte: NGC 7317, NGC 7318 a og b (disse kolliderer med hverandre), NGC 7319 og NGC 7320c.