Suksess med Åpen Dag på NOVA lørdag 21. mars
Lørdag 21. mars ble det arrangert Åpen Dag på NOVA. Dette er et arrangement for alle som vil vite mer om verdensrommet og med store stjernekikkerter se gjennom tid og rom under mørk himmel fra indre Vestfold. Det ble en fin rundreise blant planeter, stjerner og galakser under en mørk og klar himmel.
Dette er fjerde året på rad at det arrangeres Åpen Dag på NOVA. Arrangementet er spesielt rettet mot lokalmiljøet, og da spesielt bygda Hvarnes, men alle er velkomne. Før har vi satset på høsten, men hver gang slitt med skyer. Derfor forsøkte vi oss med Åpen Dag i vårhalvåret denne gangen. På tross av mye skyer siden nyttår, hadde vi flaks med været denne gangen. Værmeldingen varslet både tåke og delvis skyet, men vi så bare noen lette skyer innimellom og tåken dukke ikke opp denne kvelden. Men en utfordring var at skogsbilveien mellom observatoriet og Hvarnes var stengt på grunn av teleløysing, så man måtte enten gå hele veien eller kjøre rundt og gå opp bakken østfra. De fleste valgte det siste.
På vei opp til observatoriet var det «Planetsti», en natursti med quiz om planetene i Solsystemet. Vi serverte vafler og noe å drikke, og vi holdt bålplassen varm der barn og voksne kunne steke pølser på spidd.
Det var mager interesse for solobservasjoner, og det kom nok mye av at veien var stengt. Så vi lurte fælt på hvordan interessen ville bli på kvelden, men ble positivt overrasket. Familier fra Hvarnes dukket opp, samt medlemmer. Mange tok med seg venner. Så det ble en travel kveld for oss arrangører, og det var en fin belønning for alle forberedelsene!
Som arrangører hadde vi god tid på dagen til å studere Solen i hvitt lys – med det kunne vi se én stor solflekk og en gruppe mindre – samt gjennom Hα-filter der vi kunne se flere protuberanser langs solranden – og én spesielt flott på østre side. Mens det mørknet kunne vi nyte synet av månekratere som kastet lange skygger på den lille, belyste månesigden som ikke skulle plage oss med mye lys i kveld. Vi fikk også tittet på Venus under Månen mens den ennå stod noenlunde høyt over horisonten. Jupiter var også et flott syn med beltene og alle de galileiske månene på reke og rad på den ene siden av planeten.
Vårhimmelen er spesielt rik på galakser, så de besøkende skulle etter hvert få se på mange galakser. Men først noen andre objekter. Vi startet med Oriontåken (M42), det kanskje mest spektakulære deep-sky-objektet på nordhimmelen og et prakteksempel på et sted der stjerner og planeter dannes. Så kunne vi forklare hva som var igjen etter stjernedannelsen når rester av støv og gass var blåst bort. Et eksempel på en slik, som passet fint i okularet på 40 cm teleskopet, var den åpne stjernehopen «Golden Eye», M67. Videre kunne vi vise hvordan noen stjerner ender livet sitt – som planetarisk tåke – der vi brukte Ugletåken (M97) som eksempel. Flere av deltakerne klarte å se øynene i ugleansiktet. Så måtte vi vise fram en kulehop, M3 i Jakthundene, som eksempel på gigantiske stjernehoper som er like gamle som galakser og nesten like gamle som Universet. Her var det fint mulig å se de ytre stjernene som enkeltstjerner.
Så tok vi skrittet ut av Melkeveien og studerte Bodes galakse (M81) og Sigargalaksen (M82) som begge ligger rundt 12 millioner lysår borte i Store bjørn. Vi studerte også den vakre spiralgalaksen M51, Malstrømgalaksen, i Jakthundene. Denne ligger omtrent dobbelt så langt ute. De fleste kunne se at det var noe mellom de to galaksekjernene, og flere kunne også se at det var en spiralstruktur rundt en av kjernene.
Deretter fortsatte vi med de klareste galaksene i Løven der fant de tre spiralgalaksene M65, M66 og NGC 3628 samlet innenfor et lite område på himmelen, alle rundt 35 millioner lysår unna. Så fortsatte vi i Berenikes hår med Sortøyegalaksen (M64). De fleste deltakerne kunne se det mørke «øyet» i galaksen. Vi fortsatte med M85 og M88 i samme stjernebildet, før vi toppet med den elegante Nålegalaksen (NGC 4565) nesten 40 millioner lysår borte.
Mange holdt ut lenge denne kvelden selv om ikke alle var like godt kledd og tenkte at man skulle slippe å fryse innendørs (men ikke så lett når taket mangler). De siste ga seg da vi kom til Nålegalaksen. Alle virket storfornøyde etter en kvelds reise gjennom tid og rom, først litt utenfor Jorden til Månen, så planetene, deretter rundt omkring i Melkeveien, og så utover til andre galakser stadig fjernere utover!
- Rune Solberg
