Spontan utflukt i Astrofotogruppa
Den 20. februar 2020 foretok Gruppe for Astrofoto en spontan utflukt NOVA, men oppstart ble senere enn vi hadde tenkt oss da det var avtalt og betalt gruppebesøk på observatoriet den kvelden. Været var veldig bra, med ganske god seeing. Arne Birkeland brukte et Sony Alpha 7R II fullformats- og speilløst kamera til å ta bilder av Sortøyegalaksen (M64).
Høstkveld med foto på NOVA
DSEs Gruppe for Astrofoto ved NOVA inviterte til fotokveld 30. november i anledning flotte observasjonsforhold. Det ble litt kort varsel, så det var kun tre som kunne møte opp. Været ble som meldt fint, men med en del luftturbulens.
Instrumenter fungerte i siste test og skal nå monteres på NOVA
I løpet av våren og den første delen av sommeren har det vært hektisk aktivitet i gruppen med arbeidsmøter opptil ukentlig. Mange elektroniske komponenter måtte bestilles fra utlandet. Den største utfordringen var å få tak i en avansert strømforsyning til en natrium-kvikksølv kalibreringslampe til spektrografen. Dessuten måtte en del mekaniske deler lages på verksted.
Astrofoto på kombinasjonskvelden for Solen, Månen og deep-sky
Fredag 6. september med reserve på lørdag hadde DSE medlemsarrangement for kombinerte observasjoner av Solen, Månen og deep-sky – alt på en kveld! På reservekvelden 7. september kom endelig klarværet. Skyene var imidlertid vanskelige å bli kvitt mens Solen var oppe. Månen fikk vi derimot observert under fine forhold fram til den gikk ned kl. 23.32. Deretter var det deep-sky som var i fokus.
2018/2019-sesongen ble preget av været
Dessverre ble det lite aktivitet i astrofotogruppen i 2018/2019-sesongen på grunn av dårlig vær. Det var mye overskyet vær på høstsesongen og gjennom vinteren og våre var NOVA utilgjengelig på grunn av masse snø på veien som ikke lot seg rydde bort.
DSE skapte liv og røre på Biblo Tøyen
I desember 2019 besøkte DSE Biblo Tøyen, kåret til et av "verdens 50 kuleste steder for barn" av The Times.
Romfartsgruppens første rakettoppskytning
Gruppen gikk i 2016 til innkjøp av en modellrakett som ble satt sammen på siste gruppemøte i 2016. Lørdag 28. januar 2017 ble den skutt opp på Gannestad i Horten. Etter flere oppskytninger samme dag hang raketten seg til slutt opp i et høyt tre.
2018 ble et aktivt år for gruppen
Vinteren 2018 ble det satt opp en arbeidsplan for tilrettelegging og integrering av måleinstrumentene og annet utstyr med Phoenix-teleskopet. Systemet inkluderer et styringskonsoll i domen og i siderommet, begge med hver sin PC. Siderommet er også utstyrt med en PC for dataanalyse. De tre PCene kommuniserer med teleskopet og instrumenter via et nettverkssystem.
Nytt fra NOVA
25. april 2020: Klaff med flere gruppebesøk på NOVA
Vi fikk klaff med flere gruppebesøk denne sesongen, ikke minst takket være standhaftige forsøk inntil klarværet kom. Første besøk i 2020 var klasse 7A ved Sande barneskole, Sandefjord, 22. januar (se Astro Rapport nr. 1, 2020). Mange elever lot seg fascinere av verdensrommet, men noen hadde vanskeligheter for å konsentrere seg om annet enn kulden. Deretter var det Lions Club Stokke/Vear som kom på besøk 19. februar. De virkelig storkoste seg under stjernehimmelen. Da de var ferdige, tok likså godt astrofotogruppa over og holdt på noen timer med galaksefotografering.
Så kom mars, vi hadde to skoleklasser fra Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik på vent for klarvær, samme med en speidergruppe fra Tønsberg og en gjeng med arbeidskamerater. Men 12. mars ble altså Norge stengt ned, og skogens ro senket seg over NOVA. Skjebnens ironi sørget for at klarværet kom noen dager etter nedstengingen, og det var aldeles mange praktfulle klarværsdager i mars og april mens folk måtte holde seg borte!
1. august 2020: Solobservasjoner på NOVA i sommer etter koronastengt vår
Da Norge ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien, måtte vi også stenge NOVA for arrangementer og besøkende. I juni begynte jo samfunnet å åpne igjen, så da fikk vi også til avvikling av sommerens solobservasjoner på en trygg måte.
Første solobservasjoner i sommer ble lørdag 27. juni. Været var rimelig bra med overveiende klarvær det meste av oppsatt observasjonstid kl. 12-14. Det var ni fremmøtte, hvorav to barn. Inspirerende å se at fremtidens generasjon av, forhåpentligvis, aktive amatørastronomer også stiller opp. På tross av godt oppmøte ville imidlertid ikke Solen vise fram noen aktivitet denne gangen. Ingen tegn til solflekker i synlig lys, og ikke engang tegn til noen små filamenter langs solranden i hydrogenalfa. Dette bare bekrefter det de fleste prognoser sier i dag – at solflekkminimum blir omkring 2020.
Neste gang med solobservasjoner ble lørdag 11. juli. Liknende værforhold som forrige gang med hovedsakelig bra vær, men best til å begynne med. Denne gangen møtte fem medlemmer opp. Solen var ørlite mer aktiv nå. Etter et par runder med nøye inspeksjon langs solranden fant vi et filament. Som så ofte med hydrogenalfafilter var det først etter finjustering av bølgelengden rundt 656,28 nanometer at filamentet ble synlig. Det var svakt, og noen av de fremmøtte slet med å se at det faktisk var der.
10. januar 2020: Halvskyggeformørkelse av Månen på kort varsel
Egentlig hadde vi ingen planer for noe observasjonsarrangement i forbindelse med halvskyggeformørkelse av Månen 10. januar 2020, men et par dager før var det en særdeles god værmelding og vi inviterte til observasjonskveld på kort varsel. Det ble da også full klaff og godt oppmøte, også med flere nye medlemmer som ville få med seg begivenheten.
6. september 2019: Observasjonskveld med Solen, Månen og deep-sky
Planen for observasjonene 6. september 2019 var «alt» på én kveld: solobservasjoner, Månen og deep sky – og med bålstekte pølser mens Solen går ned og Månen kommer opp. Dette er mulig innenfor rammen av våre observasjonskvelder bare et par ganger i året. Det var kjempegod værmelding rett i etterkant av et nedbørsområde. Skyene begynte å slå sprekker, men Solen var aldri lenge nok framme til at vi kunne få stilt inn teleskopet og observert den. Vi krysset fingrene for at det ville klarne opp da mørket falt på, og koste oss med bålstekte pølser i mellomtiden. Prognosen var riktig, og vi fikk noen spennende timer med observasjoner av Månen under kyndig veiledning av Lewis Houck, som har Månen som spesielt interesseområde for tiden. Da Månen var kommet lavt på himmelen ved 23-tiden gikk vi over til deep-sky-objekter. Det ble en safari med kulehoper (M13, M92 og NGC 6229), planetariske tåker (NGC 6210, NGC 7662 og M74) og deretter diverse andre tåker (NGC 7789, NGC 281, NGC 6826 og IC 405). Til slutt spiralgalaksen M74 i Fiskene og galaksene NGC 7331, NGC 7217 og NGC 7479 i Pegasus. Det var en god start på sesongen!
28. april 2019: Rekordvanskelig å få klarvær på observasjonskveldene
Siste observasjonssesong har vært rekordårlig for alle som har ventet på å kunne delta på observasjonskvelder med program. Ved hver invitasjon gjennom hele sesongen, inklusive alle reservearrangement, har det vært overskyet.
Noe slikt har vi ved NOVA aldri opplevd før, og vi håper bare at det er et engangstilfelle.
Dessuten har snøbrøytingen opp til observatoriet vært en utfordring denne sesongen. For første gang har det ikke vært noen annen organisert brøyting, for i det minste deler av veien, til hytter eller for hugst i skogen. Siden DSE har måttet betale all brøyting selv, har vi begrenset oss til brøyting for de planlagte observasjonskveldene, som måneformørkelsen i januar. I februar kom det imidlertid så store snømengder at vi måtte gi opp. Det er flere kilometer vei som skal brøytes hver gang, noe som gir et betydelig innhugg i observatoriebudsjettet. I slutten av mars freste imidlertid en hytteeier opp veien til Åsvann. Men vi fikk lite glede av dette da skyer satt en stopper for også begge observasjonskveldene vi inviterte til i april.
15. januar 2019: NOVA klar for måneformørkelse
Tidlig på morgenen mandag 21. januar inntreffer det en total måneformørkelse. Vi har ordnet oss med brøyting opp til NOVA før formørkelsen, og inviterer til observasjonsmorgen fra kl. 04.00.
Dette er den siste totale måneformørkelsen vi kan se før 2025, og det er den siste vi kan se i sin helhet før 2028. Den er total mellom kl. 5.41 og kl. 6.43. Det betyr at totaliteten varer i 62 minutter. Den innledende halvskyggefasen starter kl. 3.36. Formørkelsen blir partiell kl. 4.33. Den er størst kl. 6.12. Den avsluttende partielle fasen varer til kl. 7.50. Månen beveger seg ut av halvskyggen kl. 8.48.
Samtidig får vi en tilnærmet superfullmåne. Månen er nærmest Jorden 21. januar kl. 20.58 og Månen er full samme dag kl. 6.16. Da er avstanden 357345 km. Når avstanden til Månen er mindre enn 360000 km, kalles det en superfullmåne.
På motsatt side av himmelen, i forhold til den formørkede Månen, kan vi observere Venus og Jupiter i samstilling med hverandre. De to planetene er nærmest hverandre morgenen etter formørkelsen (22. januar). Da er avstanden mellom dem 2,4 grader (Venus øverst).
15. september 2018: Dugnad setter observatoriet i stand for ny sesong
Den årlige dugnaden på NOVA ble i 2018 gjennomført lørdag 11. august etterfulgt av flere smådugnader. Det ble også i år gjort arbeid på utbedring av råteskader. Observatoriet ble oppgradert med to store solcellepaneler montert på sørsiden av takrampen til Vega, for å styrke ladingen av batteribanken. Dessuten er det utviklet et overvåkningssystem for batteribanken, inkludert lading og forbruk. Det sendes SMS-meldinger jevnlig fra batteribanken slik at systemets tilstand kan overvåkes løpende. Videre ble vindmølla reparert og satt i drift igjen.
