Startskuddet går for stor utbygging på NOVA som gir «vanlige folk» vindu mot Universet

Lørdag 12. februar gikk startskuddet for en stor utvidelse på Norges største astronomiske observatorium NOVA like ved Hvarnes i indre Vestfold. Takket være betydelig økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, SpareBank 1 stiftelsen BV og Gjensidigestiftelsen kan byggeprosjektet gjennomføres. Nybygget ved observatoriet vil gi betydelig bedring i tilbudet til skoleklasser og publikum generelt. Et av de viktigste målene ved prosjektet er å gi barn og ungdom muligheten til å se en mørk stjernehimmel og få innblikk i noen av de spennende objektene som befinner seg i vår galakse Melkeveien og utenfor.
Ved stortingsvalget i fjor var det mye snakk om at det nå var vanlige folks tur. Uten forbindelse for øvrig til stortingsvalget, er det dette som nå skjer på det astronomiske observatoriet NOVA. På årsmøtet til foreningen Deep Sky Exploration (DSE) lørdag 12. februar kl. 16 ble det overrakt symbolske sjekker til foreningen fra de nevnte stiftelsene. Dette til stor applaus fra deltakerne på møtet og de som fulgte med på den digitale strømmingen fra begivenheten. Gavene, kombinert med mange års oppsparte midler i foreningen, samt iherdig dugnadsarbeid vi må gjennomføre i sommerhalvåret, gjør det mulig å realisere dette spennende prosjektet.
Gjenopptar observasjonskvelder på NOVA

Samfunnet begynner heldigvis å åpne opp igjen selv om pandemien ikke er over. Omikron-varianten er betydelig nærmere vanlig forkjølelse enn tidligere varianter, så vi gjør nok best i å la viruset få gå sin gang slik at vi blir ferdig med pandemien. Nå er det igjen greit med samlinger av typen observasjonskvelder på NOVA. Første observasjonskveld i år var lørdag 29. januar. Observasjonsgruppene kan også gjenoppta virksomheten med å samles. Snart blir det trolig også greit å gjennomføre gruppebesøk.
Siste fredagen i januar var det overskyet, men lørdag 29. var det helt klart. Riktignok med tidvis mye vind, og i en times tid så mye vind at vi måtte stenge taket på Vega. Men det løyet da nisten var spist, så vi fikk heldigvis observert mesteparten av kvelden (fram til 00.30-tiden). Hovedfokus denne kvelden var galakser, men vi tok oss også tid til å se på et par planetariske tåker og Oriontåken. Da Oriontåken stod på sitt høyeste kom virkelig finstrukturene i tåken fram! Det gjorde det også i «Sigargalaksen», M82. Denne ble også fotografert gjennom Vega Syd-teleskopet (40 cm).
Medlemsmøte 16. juni: SpaceX - Offensiv aktør i jordbane som sikter mot Månen og Mars

Foredrag v/Øyvind Guldbrandsen, NAF
Tid: | 16. juni 2021 klokken 19:00 |
Sted: | Teams |
Inngangspenger: | Gratis (frivillig donasjon på Vipps: 136735) |
SpaceX ble grunnlagt i 2002 av Elon Musk med det formål å drastisk redusere kostnadene forbundet med romfart, for dermed å muliggjøre en kolonisering av Mars. Det er ingen tvil om at ambisjonene er store, med andre ord. Med sine gjenbrukbare raketter og fartøy, som kan sende både nyttelast og mennesker opp i jordbane, samt en stadig større armada av kommunikasjonssatellitter, har selskapet revolusjonert romfartsindustrien og også endret folks oppfatning av hva som er mulig å få til. Og målet er fortsatt det samme som da selskapet ble startet for snart 20 år siden. Med utviklingen av sitt nye Starship, gjør SpaceX seg nå klar for bemannede ferder til Månen og etter hvert også Mars.
I kveldens foredrag vil Øyvind Guldbrandsen fra Norsk Astronautisk Forening (NAF) gi oss en innføring i hvordan SpaceX har endret romfarten, hva de jobber med i dag og hva fremtiden (kanskje) vil bringe.
Nytt Astro Rapport ute

Siste nummer i 2021-årgangen er nå ute. I denne utgaven får du en innføring i gammaglimtenes historie. Det er nå et halvt århundre siden det første gammaglimtet ble oppdaget. Den gang var de et stort mysterium, men nå vet vi mye om hva som står bak disse enorme energiutladingene langt der ute i Universet. Vi graver også videre i stjernekartenes gullalder og tar en nærmere titt på perioden 1482-1512.
Som alltid har vi mye nyheter fra romfartens og fagastronomenes verden, men våre egne medlemmer ligger heller ikke på latsiden. På amatørsidene, hvor våre egne medlemmer forteller om hva de driver med, kan du blant annet bli med på en fotografisk reise blant fjerne galaksehoper, se hvordan aktiviteten på Sola er på vei opp igjen, og beundre mange flotte astrofotografier.
Medlemsmøte 27. mai: Kina bygger romstasjon og utforsker Mars

Foredrag v/Ragnvald Irgens, DSE
Tid: | 27. mai 2021 klokken 19:00 |
Sted: | Teams. |
Inngangspenger: | Gratis (frivillig donasjon på Vipps: 136735) |
Kina har lenge hatt ambisjoner i rommet og ble i 2003 det tredje landet i verden som sendte et menneske ut i jordbane. Siden da har de gjennomført flere bemannede romferder. I 2019 ble de første nasjon som foretok en kontrollert landing av en romsonde på Månens bakside. En ny milepæl ble nådd 15. mai i år med landingen av Tianwen-1 på Mars. Dermed ble de den andre nasjonen i verden til å gjennomføre en vellykket myklanding på Den røde planet. Landets første interplanetariske ekspedisjon består at et banefartøy, en lander og en rover som skal kjøre rundt på planetens overflate. Kina tar altså her mange steg på én gang. Nærmere Jorden har de også nylig startet opp byggingen av en ny romstasjon i jordbane, med oppskytning av den første kjernemodulen i slutten av april. Ytterligere 10 ferder (både bemannede og ubemannede) vil være nødvendig for å ferdigstille stasjonen innen utgangen av 2022.
I kveldens foredrag vil vi hovedsakelig konsentrere oss om Kinas utforsking av Mars og den nye romstasjonen. Vi vil også kort komme inn på noen andre romprosjekter som Kina jobber med.
Et opptak av foredraget er tilgjengelig her.
Medlemsmøte 4. november: Norge til Månen og Mars

Om få år vil det igjen være mennesker på Månen. ESA leverer kritiske komponenter til NASAs Orion-fartøy og innen tiåret er omme vil vi forhåpentligvis se europeiske astronauter benytte Orion på ferder til Lunar Gateway i bane rundt Månen. Hvilken rolle kan Norge spille i alt dette?
Medlemsmøte 22. april: NASA-roveren Perseverance landet på Mars med norsk georadar

Foredrag v/Pål Brekke, Norsk Romsenter
Tid: | 22. april 2021 klokken 19:00 |
Sted: | Teams. Klikk her for å logge inn. |
Inngangspenger: | Gratis (frivillig donasjon på Vipps: 136735) |
Den 18. februar landet NASA-roveren Perseverance på Mars med den norske georadaren RIMFAX. En direktesendt landing i ren James Bond-stil ble et høydepunkt for norsk romforskning og romteknologi. Foredraget oppsummerer den norske deltakelsen, den spektakulære landingen, hva Perseverance skal utforske og hva som er fremtidsplanene for utforskingen av Mars – der en skal blant annet skal hente hjem prøvene som Perseverance legger igjen.
Kraftig bolide fanget på film
DSE sin meteorkamerarigg i Larvik, som er tilknyttet Norsk Meteornettverk, fanget natt til søndag en kraftig bolide på film. Kamerariggen består av 4 kamera som hele tiden tar video av nattehimmelen, og det var kamera 1 som fanget boliden i natt. I følge de automatiske registreringene dukket meteoren opp kl. 01.08.49. Meteoren ble også fanget opp av Norsk Meteornettverk sine kameraer i Kristiansand, Oslo og Trondheim, i tillegg til at det er kommet mange rapporter fra privatpersoner. Det er også blitt rapportert om buldring etter lysglimtet.
Medlemsmøte 25. mars: De første stjernene

Foredrag av Ronny Hjelland (BAF)
Når og hvordan ble de første stjernene og galaksene dannet? I kveldens foredrag skal vi ikke gå i dybden på selve dannelsen av Universet, men konsentrere oss om hva som skjedde i den mørke tiden fra rundt år 400 000 til 400 millioner år etter big bang. Det var i denne kosmiske mørketiden at hydrogen og helium samlet seg i store skyer og dannet de første stjernene og galaksene.
Alt talte for at atomene bare skulle drive fra hverandre med Universets utvidelse og at kosmos skulle forbli mørkt og kaldt. Likevel tente de førstestjernene og satte i gang en prosess som skapte myriader av nye stjerner og galakser. Hvordan kunne store mengder av de letteste gassene samle seg til de første stjernene uten noen tyngre stoffer å samle seg rundt?