Flere observasjoner av vårhimmelen

Lørdag 26. mars kunne vi fortsette med observasjoner av vårhimmelen på NOVA. Det ble en blanding av skyer og klar himmel denne kvelden, men vi fikk observert en del objekter, tatt noen bilder og de som var på introduksjonskurs i bruk av NOVA i høst fikk sjansen til å trene mer på bruk av observatoriet.
Stjernetreff 2022

DSE inviterer til en helgesamling på Gavelstad gjestegård for amatørastronomer og andre interesserte der aktiv amatørastronomi og utforskning av verdensrommet er hovedfokus. Nytt av året er at vi har flyttet denne samlingen fra høsten til våren, nærmere bestemt helgen 2. - 3. april. Dette er en fin anledning til å dele erfaringer, lære av andre, la seg inspirere og hygge seg i godt selskap med andre likesinnede.
Nytt Astro Rapport ute

Siste nummer i 2021-årgangen er nå ute. I denne utgaven får du en innføring i gammaglimtenes historie. Det er nå et halvt århundre siden det første gammaglimtet ble oppdaget. Den gang var de et stort mysterium, men nå vet vi mye om hva som står bak disse enorme energiutladingene langt der ute i Universet. Vi graver også videre i stjernekartenes gullalder og tar en nærmere titt på perioden 1482-1512.
Som alltid har vi mye nyheter fra romfartens og fagastronomenes verden, men våre egne medlemmer ligger heller ikke på latsiden. På amatørsidene, hvor våre egne medlemmer forteller om hva de driver med, kan du blant annet bli med på en fotografisk reise blant fjerne galaksehoper, se hvordan aktiviteten på Sola er på vei opp igjen, og beundre mange flotte astrofotografier.
Suksess med observasjoner av vårhimmelen på NOVA

Fredag 25. februar var forholdene perfekte med klart og vindstille vær. Det var god seeing og klar luft, og kun et par små skyer som seilte forbi i løpet av kvelden. Kvelden ble også «krydret» med flere meteorer. En av dem kraftig, som vi kort tid etter fant igjen som en av registreringene fra DSEs meteorkamera i Larvik.
Starten på observasjoner av vårhimmelen ble en suksess denne fredagskvelden og natt til lørdag. Vi var innom en hel masse deep-sky-objekter, men aller mest tid brukte vi på de svært galakserike områdene i Løven, Jomfruen og Berenikes hår.
Medlemsmøte 4. november: Norge til Månen og Mars

Om få år vil det igjen være mennesker på Månen. ESA leverer kritiske komponenter til NASAs Orion-fartøy og innen tiåret er omme vil vi forhåpentligvis se europeiske astronauter benytte Orion på ferder til Lunar Gateway i bane rundt Månen. Hvilken rolle kan Norge spille i alt dette?
Startskuddet går for stor utbygging på NOVA som gir «vanlige folk» vindu mot Universet

Lørdag 12. februar gikk startskuddet for en stor utvidelse på Norges største astronomiske observatorium NOVA like ved Hvarnes i indre Vestfold. Takket være betydelig økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, SpareBank 1 stiftelsen BV og Gjensidigestiftelsen kan byggeprosjektet gjennomføres. Nybygget ved observatoriet vil gi betydelig bedring i tilbudet til skoleklasser og publikum generelt. Et av de viktigste målene ved prosjektet er å gi barn og ungdom muligheten til å se en mørk stjernehimmel og få innblikk i noen av de spennende objektene som befinner seg i vår galakse Melkeveien og utenfor.
Ved stortingsvalget i fjor var det mye snakk om at det nå var vanlige folks tur. Uten forbindelse for øvrig til stortingsvalget, er det dette som nå skjer på det astronomiske observatoriet NOVA. På årsmøtet til foreningen Deep Sky Exploration (DSE) lørdag 12. februar kl. 16 ble det overrakt symbolske sjekker til foreningen fra de nevnte stiftelsene. Dette til stor applaus fra deltakerne på møtet og de som fulgte med på den digitale strømmingen fra begivenheten. Gavene, kombinert med mange års oppsparte midler i foreningen, samt iherdig dugnadsarbeid vi må gjennomføre i sommerhalvåret, gjør det mulig å realisere dette spennende prosjektet.
Kraftig bolide fanget på film
DSE sin meteorkamerarigg i Larvik, som er tilknyttet Norsk Meteornettverk, fanget natt til søndag en kraftig bolide på film. Kamerariggen består av 4 kamera som hele tiden tar video av nattehimmelen, og det var kamera 1 som fanget boliden i natt. I følge de automatiske registreringene dukket meteoren opp kl. 01.08.49. Meteoren ble også fanget opp av Norsk Meteornettverk sine kameraer i Kristiansand, Oslo og Trondheim, i tillegg til at det er kommet mange rapporter fra privatpersoner. Det er også blitt rapportert om buldring etter lysglimtet.
Gjenopptar observasjonskvelder på NOVA

Samfunnet begynner heldigvis å åpne opp igjen selv om pandemien ikke er over. Omikron-varianten er betydelig nærmere vanlig forkjølelse enn tidligere varianter, så vi gjør nok best i å la viruset få gå sin gang slik at vi blir ferdig med pandemien. Nå er det igjen greit med samlinger av typen observasjonskvelder på NOVA. Første observasjonskveld i år var lørdag 29. januar. Observasjonsgruppene kan også gjenoppta virksomheten med å samles. Snart blir det trolig også greit å gjennomføre gruppebesøk.
Siste fredagen i januar var det overskyet, men lørdag 29. var det helt klart. Riktignok med tidvis mye vind, og i en times tid så mye vind at vi måtte stenge taket på Vega. Men det løyet da nisten var spist, så vi fikk heldigvis observert mesteparten av kvelden (fram til 00.30-tiden). Hovedfokus denne kvelden var galakser, men vi tok oss også tid til å se på et par planetariske tåker og Oriontåken. Da Oriontåken stod på sitt høyeste kom virkelig finstrukturene i tåken fram! Det gjorde det også i «Sigargalaksen», M82. Denne ble også fotografert gjennom Vega Syd-teleskopet (40 cm).
Medlemsmøte 16. juni: SpaceX - Offensiv aktør i jordbane som sikter mot Månen og Mars

Foredrag v/Øyvind Guldbrandsen, NAF
Tid: | 16. juni 2021 klokken 19:00 |
Sted: | Teams |
Inngangspenger: | Gratis (frivillig donasjon på Vipps: 136735) |
SpaceX ble grunnlagt i 2002 av Elon Musk med det formål å drastisk redusere kostnadene forbundet med romfart, for dermed å muliggjøre en kolonisering av Mars. Det er ingen tvil om at ambisjonene er store, med andre ord. Med sine gjenbrukbare raketter og fartøy, som kan sende både nyttelast og mennesker opp i jordbane, samt en stadig større armada av kommunikasjonssatellitter, har selskapet revolusjonert romfartsindustrien og også endret folks oppfatning av hva som er mulig å få til. Og målet er fortsatt det samme som da selskapet ble startet for snart 20 år siden. Med utviklingen av sitt nye Starship, gjør SpaceX seg nå klar for bemannede ferder til Månen og etter hvert også Mars.
I kveldens foredrag vil Øyvind Guldbrandsen fra Norsk Astronautisk Forening (NAF) gi oss en innføring i hvordan SpaceX har endret romfarten, hva de jobber med i dag og hva fremtiden (kanskje) vil bringe.