Det ble en perfekt avslutning på sesongens nattobservasjoner fredag 25. april og natt til lørdag. Det var stille vær og usedvanlig klart hele veien ned mot horisonten. Det siste var spesielt nyttig for oss denne natten da vi skulle få et glimt av sommerhimmelen helt ned mot horisonten i sør-sørøst der vi fant sørlige stjernebilder ned mot Melkeveiens sentrum.

Etter en uke med overskyet vær og med et langtidsvarsel med nesten kun skyer, måtte det nesten være et mirakel at observasjonskvelden vi hadde planlagt to måneder i forveien, hadde klarvær. Fredag 28. februar ble det en strålende klar kveld og natt på NOVA. Dette var en medlemskveld kombinert med gruppebesøk fra Miljøagentene i Larvik.

Årets andre medlemskveld på NOVA ble gjennomført lørdag 25. januar. Dette var reservedagen, og da fikk vi full klaff med klare forhold – riktignok med en del vind og vindkast. Første del av kvelden var med visuelle observasjoner, og vi startet med planetene. Vi var da inne i en periode hvor nesten alle planetene greit kunne ses på en tidlig kveldshimmel – med ideell timing for denne observasjonskvelden! Venus, Mars, Jupiter og Saturn er lyssterke planeter som alle stod fint til. Saturn og Venus gikk først ned i vest og stod nær hverandre på himmelen.

Etter romjulsobservasjoner avlyst på grunn av skyet vær, og etter flere andre overskyede observasjonskvelder, bestemte vi oss for en «opportunistisk» observasjonskveld på kort varsel lørdag 4. januar. Værmeldingen lovet godt, og kvelden kunne på beste kveldstid skilte med at Månen skulle okkultere Saturn. Dessuten er dette en flott periode for å se planetene, alle sammen faktisk, bortsett fra Merkur. Også en glimrende kveld for deep-sky-observasjoner etter at Månen hadde gått ned utpå kvelden.

Det har vært mye skyer denne høsten, men på observasjonskvelden 22. november fikk vi endelig klaff – i hvert fall delvis. Det ble skiftende skydekke, men skyene flyttet seg så langsomt at det gikk an å observere i bestemte himmelretninger over lengre perioder. Vi merket også at vi er på tampen av høsten og dermed på terskelen av vinteren, for nå ble det skikkelig kaldt. Mange potensielle deltakere ble nok bokstavelig talt «frosset ut» denne kvelden. Med varmedress var det imidlertid helt greie forhold, spesielt når vedovnen sørget for at en kunne ta varme pauser i siderommet.

Søndag 11. august hadde vi en fantastisk start på ny mørk sesong med Perseidene. Dette var egentlig reservedagen, men siden det var meldt tilskyende kvelden 12. august, måtte vi ty til reserven denne gangen.

Vi har fulgt med på solflekker og protuberanser på Solen i sommer fra NOVA. Første invitasjon til solobservasjoner var søndag 26. mai. Et av de store spørsmålene da var om vi har nådd solflekkmaksimum. Om ikke annet nærmer vi oss, noe vi også fikk inntrykk av på solobservasjonene lørdag 13. juli.

Vi fikk suksess med observasjonskvelden i januar, og kunne i februar bare håpe på godt vær igjen etter en begredelig høst. Og jammen fikk vi klaff igjen. Fredag 2. februar var det klart og fint, og vi kunne gjennomføre årets andre observasjonskveld. Denne gangen var det ganske mye vind, så vi var spente på seeingen. Det viste seg da også ikke å være de beste forholdene for planetobservasjoner, men det var god transparens så vi fikk mye glede av diffuse objekter. Neste observasjonskveld blir 8. mars (med 9. som reserve), og mye tyder på at vi får klaff med været denne gangen også.

Høsthalvåret var preget av usedvanlig mye overskyet vær. Hver eneste observasjonskveld vi inviterte til fra august og helt fram til årsskiftet, var det overskyet. Med et ørlite unntak av en halv times tid under NOVA-Treff i september. Det er slettes ikke første gangen vi opplever at været er så begredelig over lang tid, men det er heldigvis sjelden. Forrige gang var høsthalvåret 2019. Da dukket ikke klarværet opp før i januar året etter. Heldigvis er gjerne senvinteren og våren bedre.

På solobservasjonene på NOVA 14. mai fikk vi se en protuberans i full aktivitet med en «flammetunge» som ble slynget ut. I løpet av en par timer var den borte, men med gjenværende filamenter. Rundt solranden var det mange flere filamenter å se, og flere solflekker i forskjellige områder. Lørdag 10. juni, med reserve 11. juni, håper vi å få se både solflekker, protuberanser og kanskje flares.