Fredag 17. februar var det varslet kraftig regn hele dagen, mens utsiktene til observasjonskveld så bedre ut for lørdagen. Men været er lunefullt, og meteorologene lovet utpå fredagen plutselig en fin klarværskveld etter styrtregnet. Nå så utsiktene til godt vær lørdag kveld ut til å bli dårligere, så vi slo til fredag. Det viste seg lurt, for fra 20-21-tiden ble det klart og veldig god sikt, som det ofte blir etter et stormfullt uvær. Vinden var heller ikke kraftig, selv om det var varslet «etterdønninger» etter uværet «Otto». De syv fremmøtte fikk en flott observasjonskveld, inklusive våre danske gjester.

Komet C/2022 E3 (ZTF) er i fokus hos amatørastronomer og i media om dagen. 31. januar var kometen nærmest himmelens nordpol og Polarstjernen, og 1. februar passerte den nærmest Jorden. Noen vil kanskje ikke si at en avstand på 42 millioner km er nær, men kometen er et gigantisk objekt som også i en slik avstand får stor utstrekning på himmelen. Om du ikke har sett kometen ennå, bør du benytte første og beste sjanse, dvs. klarværskveld. Det er nå den er lyssterkest. På det nærmeste kunne den ses med det blotte øyet om himmelen var ordentlig mørk. Med prismekikkert, er den lett å finne og se. I løpet av februar har den forsvunnet langt utover i Solsystemet igjen og er i ferd med å bli et lite, lyssvakt objekt.

Komet C/2022 E3 (ZTF) er i fokus hos amatørastronomer og i media om dagen. 31. januar var kometen nærmest himmelens nordpol og Polarstjernen, og 1. februar passerte den nærmest Jorden. Noen vil kanskje ikke si at en avstand på 42 millioner km er nær, men kometen er et gigantisk objekt som også i en slik avstand får stor utstrekning på himmelen. Om du ikke har sett kometen ennå, bør du benytte første og beste sjanse, dvs. klarværskveld. Det er nå den er lyssterkest. På det nærmeste kunne den ses med det blotte øyet om himmelen var ordentlig mørk. Med prismekikkert, er den lett å finne og se. I løpet av februar har den forsvunnet langt utover i Solsystemet igjen og er i ferd med å bli et lite, lyssvakt objekt.

I tre måneder har det vært usedvanlig mye overskyet vær (og nedbør), og dermed lite suksess med observasjonskvelder. Endelig fikk vi klaff den planlagte observasjonskvelden fredag 20. januar. Vi ankom kl. 19, men måtte bruke den første timen på en strabasiøs ferd på stien fra øvre parkering der det lå nesten 1 m snø i terrenget. Vel oppe på toppen måtte det måkes tak og stier. Først nærmere kl. 21 var vi ordentlig i gang med observasjonene. Kveldens store attraksjon var komet C/2022 E3 (ZTF), som da befant seg i de nordlige delene av Bjørnevokteren. Lysstyrken lå kanskje på rundt 6 denne observasjonskvelden.

I tre måneder har det vært usedvanlig mye overskyet vær (og nedbør), og dermed lite suksess med observasjonskvelder. Endelig fikk vi klaff den planlagte observasjonskvelden fredag 20. januar. Vi ankom kl. 19, men måtte bruke den første timen på en strabasiøs ferd på stien fra øvre parkering der det lå nesten 1 m snø i terrenget. Vel oppe på toppen måtte det måkes tak og stier. Først nærmere kl. 21 var vi ordentlig i gang med observasjonene. Kveldens store attraksjon var komet C/2022 E3 (ZTF), som da befant seg i de nordlige delene av Bjørnevokteren. Lysstyrken lå kanskje på rundt 6 denne observasjonskvelden.

Nybygget «Nye Sirius» på NOVA skal hvile på et stålfundament som igjen hviler på betongsøyler støpt på dugnader i sommer og høst. Nå har vi ventet i flere uker på at værforholdene skulle tillate et helikopter fra helikopterfirmaet Pegasus på Torp å løfte stålbjelker og diverse materialer opp til NOVA. Men lave skyer og tåke har gjentatte ganger gitt nye utsettelser. «Dette er den verste årstiden for helikoptertransport», sier de i Pegasus. Men søndag 30. oktober var forholdene endelig tilfredsstillende – høye/tynne skyer og vindstille vær. Etter omfattende innsats fra Pegasus og en solid og dyktig dugnadsgjeng utstyrt med hjelmer, vernebriller og hørselvern kom stålbjelkene på plass.