Vinterhimmel på NOVA med planeter, komet og deep-sky

I tre måneder har det vært usedvanlig mye overskyet vær (og nedbør), og dermed lite suksess med observasjonskvelder. Endelig fikk vi klaff den planlagte observasjonskvelden fredag 20. januar. Vi ankom kl. 19, men måtte bruke den første timen på en strabasiøs ferd på stien fra øvre parkering der det lå nesten 1 m snø i terrenget. Vel oppe på toppen måtte det måkes tak og stier. Først nærmere kl. 21 var vi ordentlig i gang med observasjonene. Kveldens store attraksjon var komet C/2022 E3 (ZTF), som da befant seg i de nordlige delene av Bjørnevokteren. Lysstyrken lå kanskje på rundt 6 denne observasjonskvelden.

Kometen stod lavt på himmelen i nord da vi begynte, så vi måtte sette opp en egen prismekikkert utenfor observatoriet for å se lavt nok ned mot horisonten. Det tok også litt tid å finne den i et område med få klare stjerner. Da den var identifisert, ble to kameraer med telelinser satt opp for å ta flest mulige eksponeringer. Langt over tusen bilder ble tatt i løpet av kvelden. Rundt midnatt kunne vi også se på kometen med Vega-syd-teleskopet i observatoriebygningen Vega. Det er et 40 cm Meade ACF teleskop.

Mars står også flott til på kveldshimmelen, så vi brukte en del tid på planeten. Ved 22-tiden stod den høyt i sør. Vi brukte også en del tid på Oriontåken (M42), som kanskje er det mest spektakulære deep-sky-objektet. Den ligger like utenfor «stuedøren» vår, 1400 lysår borte og med en radius på rundt 12 lysår. Oriontåken består av varm hydrogengass (H II) og støv. Det er flere unge O-stjerner og T Tauri-variable der. Trapeset er en struktur som dannes av fire stjerner sentralt i tåken.

Krabbetåken (M1) var ikke veldig tydelig denne kvelden. Selv om det var helt klart, så var det tydeligvis ikke den beste transmisjonen gjennom atmosfæren. Krabbetåken er gass- og støvrester fra en supernova som eksploderte i år 1054. Eksplosjonen ble observert av kinesiske astronomer. Det var en stjerne på over åtte solmasser som eksploderte. Nesten all massen til stjernen ble sendt utover i store skall, og denne gassen beveger seg i dag fremdeles utover, med en hastighet på rundt 1500 km/s. I sentrum kollapset den innerste delen av stjernen og dannet en roterende nøytronstjerne, en pulsar. Krabbetåken fikk navnet sitt av William Parsons Rosse i 1848.

De syv fremmøtte på observasjonskvelden fikk flere fine opplevelser på tross av snømengden og kulden. Heldigvis kunne vi varme oss i siderommet i Vega og holde på til kl. 01-tiden.

- Rune Solberg

 

Se foredraget om Romvær og superstormer m/Pål Brekke

6 gode grunner til å bli medlem

  1. Medlemsbladet Astro Rapport gis ut 4 g. pr år
  2. Godt utstyrt observatorium NOVA
  3. Flere typer arrangementer som passer for alle aldre
  4. Forening for både romfarts- og astronomiinteresserte
  5. Medlemmer med høy kompetanse, som de gjerne deler av
  6. Sosiale sammenkomster hvor vi treffes rundt en felles interesse
Loading ...