Sommernummeret av Astro Rapport er klart
Årets andre utgave av Astro Rapport bør nå ha dukket opp i en postkasse nær deg. Sommeren er ikke høysesong for astronomisk aktivitet i Norge, men jeg håper bladet kan by på noe underholdning mens vi venter på høsten og mørkere tider.
Vi har litt av hvert på menyen denne gangen også. Av nyheter, så blir solformørkelsen i vår selvsagt behørig dekket. Og fra romfartens verden må vi jo også si litt om Fram2-ferden, der Norge, i god polarforskingstradisjon, var med på å skrive romfartshistorie. Vi håper Jannicke Mikkelsens ferd kan inspirere kommende generasjoner med norske rompionerer og at vi snart får se flere norske astronauter.
Astrobarna tar for seg noen av historiens største vitenskapsfolk og ser på hvordan hver av dem kunne bygge videre på det de som kom før, allerede hadde funnet ut. På den måten har vitenskapen, og astronomien, gitt oss en stadig større forståelse av hvordan verden vi lever i fungerer.
I artikkelseksjonen graver vi oss litt dypere ned i kosmologiens mysterier og spør oss selv om den kosmologiske konstanten virkelig er så konstant. Einstein introduserte den kosmologiske konstanten i sine likninger for over 100 år siden for å representere noe som motvirker gravitasjonen og muliggjør et statisk univers. Da det senere ble klart at universet ikke er statisk, men utvider seg, skal Einstein ha angret på at han innførte dette ekstra leddet. Sent på 1990-tallet ble det imidlertid klart at universets ekspansjon aksellererte, og at Einsteins kosmologiske konstant kunne representere denne ”mørke energien” som fikk utvidelsen til å gå stadig raskere. I de senere år har det imidlertid vært uro i det kosmologiske miljøet. Ulike metoder gir ulike reultater, og noe med vår foreståelse av universets utlikling må være mangelfull. Nye resultater fra DESI, et instrument som bruker spektroskopiske målinger av fjerne galakser til å måle hvordan universet har utvidet seg over tid, tyder på at den kosmologiske konstanten kanskje ikke er like konstant som vi har trodd.
Vi ser også nærmere på hvordan man går frem for a finne eksploderende stjerner. Ingen vet når eller hvor neste supernova vil eksplodere i Melkeveien, men astronomene gjør alt de kan for å være klare når fyrverkeriet setter i gang.
Siste gang det skjedde var i februar 1987 da et lite lyspunkt plutselig dukket opp på himmelen på den sørlige halvkule. Dette er den nærmeste supernova som er sett i moderne tid, og begivenheten som fikk betegnelsen SN 1987A fikk både stor oppmerksomhet i media og førte til vesentlige fremskritt innen astrofysikk. Ved det som da var verdens største underjordiske nøytrinodetektor, KamiokaNDE-II nær Hida i Japan, fant man bevis for at det strømmet nøytrinoer ut fra supernovaen. Dette var første gang noen hadde målt disse fundamentale partiklene komme fra en kilde utenfor Solsystemet, nærmere bestemt fra en supernova som fant sted rundt 160 000 lysår unna i Den store magellanske sky. Siden 1987 har det vært stille, men forskerne gjør seg nå klare, med en ny generasjon av nøytrinodetektorer, til å varsle den neste supernovaen i våre "nærområder".
Vi har også fått in mange spennende rapporter til Amatørsidene. På stjernetreffet i vår vakte SeeStar50-teleskopet stor interesse under teleskopparaden. SeeStar lages av den kinesiske produsenten SWO som også er kjent for en rekke
astrokamera. Teleskopet automatiserere mange av rutinene som skal til for å observere og fotografere himmelen, og senker dermed terskelen for å begynne med denne fascinerende hobbyen. Vi får en gjennomgang av erfaringer med bruk av dette instrumentet. Vi fortsetter også med vår serie om visuelle observasjoner. Som nevnt over, blir også solformørkelsen (og en partiell måneformørkelse) og Fram2-ferden behørig dekket. Deretter går ferden videre til noen av Månens mange spennende områder og Jupiters ekvatorialbelter, før vi runder av med å gi en oversikt over hva planetene finner på de neste månedene.
Og så avslutter vi, som vanlig, med nyheter fra foreningene.
Redaksjonen er allerede godt i gang med neste nummer, så da håper jeg dere koser dere masse i sommer, så ses vi igjen til høsten en gang.
Ragnvald Irgens
Hovedredaktør
