Gruppe-/skolebesøk på NOVA

Vi har over 30 års erfaring med gruppe-/skolebesøk på NOVA. På en enkel og forståelig måte formidler og fenger vi de besøkende inn i astronomiens verden. Vi vet at mange skoleelever har fått inspirasjon fra besøket på NOVA til å ta en realfaglig utdannelse. Vi får også besøk av andre grupper, så som speidere, foreninger og lag, og bedrifter.

Hva tilbyr NOVA?

Vi tilbyr en naturopplevelse utenom det vanlige med nærkontakt med stjernehimmelen. Gjennom observatoriets store teleskoper får du se deler av stjernehimmelen som de fleste bare har sett i bøker eller på Internett. Vi gjør også deltakerne kjent med stjernebildene, hva de klareste stjernene heter og hvor på himmelen man kan finne spennende objekter med en liten kikkert.

Vi tilpasser programmet til gruppens ønsker og formål med besøket. Alt fra et besøk som kun fokuserer på naturopplevelsen med verdensrommet tilpasset alle aldre, til skreddersydde og kunnskapsgivende besøk tilpasset f.eks. naturfagundervisningen i skolen. Vi dekker alle nivåer, fra grunnleggende kunnskap om planeter og stjerner på barneskolenivå til astrofysikk for elever i videregående skole.

I tillegg til å se gjennom observatoriets store teleskoper, hjelper vi gruppen med å finne stjernebilder og stjerner, viser noe at det man kan finne med prismekikkerter og vi tilbyr oppgavesett tilpasset gruppen som bidrar til bedre forståelse av det man observerer.

Hvordan forløper en kveld på NOVA?

Deltakerne ordner seg normalt selv med transport til observatoriet. De siste kilometerne er på skogsbilvei av god standard. Fra parkeringsplassen tar man seg fram til fots de siste par hundre meterne opp på fjelltoppen der NOVA ligger 350 m o.h.

Det pleier å være populært å innlede besøket med en samling rundt bålplassen. Deltakerne tar gjerne med seg pølser som bålstekes, samt tilbehør. Ved samlingen rundt bålet forteller vi hvem vi er, hva observatoriet brukes til og hva som blir kveldens program.

Programmet kan inkludere utendørs foredrag ledsaget av bilder og illustrasjoner. Siden det er begrenset plass inne i observatoriet, deler vi deltakerne opp i mindre grupper. En av gruppene er i observatoriet, og en eller flere grupper holder på med program utendørs. Alt ledsaget av dyktige representanter for observatoriet. Så bytter gruppene på så alle får vært gjennom samme program.

Å tenke på når man planlegger besøk på NOVA

Været er gjerne den største utfordringen for astronomer. Avhengig av årstid, så er det kanskje 20 % sjanse for klarvær på en tilfeldig dag. De fleste grupper som besøker NOVA, må derfor forsøke flere ganger før man får klaff. Vi avtaler derfor på forhånd en tidsperiode eller flere datoer vi gjør forsøk. Endelig beslutning om det blir observasjoner, tas gjerne på formiddagen samme dag. Ha tålmodighet med været! Regn med å forsøke en god del ganger. Det er verdt det når finværet endelig kommer og man befinner seg under en mørk, praktfull stjernehimmel på NOVA.

De fleste tar seg fram til NOVA med privatbiler. Det går også an å kjøre minibuss, men anbefales ikke på snøføre. De siste kilometerne er på skogsbilvei av god standard, men det anbefales firehjulstrekk og/eller piggdekk når det er snø om vinteren.

Vi starter gjerne programmet ved 19-tiden, om det på den aktuelle årstiden er mørkt nok. Avhengig av valgt innhold og opplegg, vil vi da kunne være ferdige en gang mellom kl. 21 og 22.

Om vinteren er mange deltakeres største utfordring å holde varmen. Det er ikke innendørs oppvarming på NOVA, så man må være kledd for å oppholde seg utendørs noen timer. Er det snø må man være godt skodd også. Ungdommer har gjerne størst utfordring med å kle seg godt nok. Vi som er faste observatører på NOVA bruker varmedress om vinteren.

Hver besøkende bør ha med sin egen lommelykt. Hodelykt er særlig praktisk (fås i de fleste sportsforretninger). Vi anbefaler lommelykt/hodelykt med funksjon for rødt lys. Mens vi observerer bruker vi helst bare rødt lys for ikke å ødelegge nattsynet til hverandre. Øyet vårt bruker nesten en halv time på å få ordentlig nattsyn, mens det tar under ett sekund å ødelegge det!

Hva koster det?

Et gruppe-/skolebesøk på NOVA koster typisk kr. 2000 - 3000, avhengig av programmet som avtales. Pengene går i sin helhet til driften av observatoriet. Alle som stiller opp som representanter for NOVA gjør dette gratis for å skape interesse for og spre kunnskap om astronomi.

Forespørsel om tilbud på besøk

Ved å fylle ut skjemaet nedenfor om hva du og din gruppe ønsker å få ut av et besøk på NOVA, kan vi gi deg et tilbud med pris og tilgjengelighet. Ytterligere detaljer og eventuell endelig avtale avklarer vi sammen på telefon eller e-post.

Observatoriets instrumenter

Les mer …

Observatoriets historie

DSE begynte allerede i 1984 å legge planer for et observatorium langt borte fra den lysforurensing fra byene i Vestfold. Det begynte med leting etter gode steder i de indre deler av Vestfold, og i løpet av en toårsperiode ble mer enn 30 steder inspisert. Etter den første utvelgingsprosessen sto man igjen med fem mulige steder for mer inngående vurdering.

Opprinnelig var planen først å montere noen permanente pilarer for teleskop på det best egnede stedet og så gradvis ved påbygninger å ende opp med et fullt ferdig observatorium. Men allerede i mai 1986 bestemte DSE seg for å bygge et komplett observatorium med skyvbart tak og et oppvarmet siderom.

Motivasjonen for det endelige valget av sted, Gåsåsen nær Hvarnes, var stor vekt på at stedet måtte ligge langt nok borte fra de nærmeste byenes lysforurensning og samtidig nær nok til tettstedene der folk flest bor. Gåsåsen er en fjelltopp med nærmest fri sikt ned mot horisonten i alle retninger og med god bilvei.

Syv måneder etter at stedet ble valgt og bare fem måneder etter det første spadetaket, ble de første observasjonene utført med observatoriets teleskoper som den gang var 20 cm i diameter. Samtidig som en nå kunne utføre observasjoner, ble observatoriet fullført med alle nødvendige detaljer i løpet av de neste seks månedene.

Vega under bygging i 1986. Skyvetaket er nettopp løftet på plass, og vegger og tak i siderommet er under montering.

Denne første bygningen, som senere fikk navnet Vega, startet en ny æra for DSE-medlemmene som nå kunne foreta observasjoner under svært gode forhold. Etter en tid begynte de aktive medlemmene å savne et overnattingssted for å kunne oppholde seg ved observatoriet flere dager i strekk. Siderommet til Vega var for lite til slikt.

Samtidig med ønsket om et overnattingssted kom også idéen om å flytte Rune Solbergs observatoriebygning med kuppel, som lå rett utenfor Sandefjord by, til NOVA. Disse nye ideene utviklet seg videre til det som senere ble betegnet som Phoenix-prosjektet der en også inkluderte en moderniseringsplan for observatoriet og innkjøp av et 40 cm newton-teleskop.

En arbeidsbrakke ble innkjøpt som overnattingssted. I løpet av sommeren 1988 ble både arbeidsbrakken og det gamle observatoriet pusset opp. Fundamenter for overnattingshytten og teleskopbygningen ble satt opp i løpet av høsten. Like før jul, samme år ble begge bygningene transportert opp til området og satt på plass ved hjelp av et helikopter. Observatoriet fikk senere navnet Phoenix og brakken fikk navnet Sirius.

Den offisielle innvielsen av observatoriet fant sted 20. oktober 1990. Kommunale representanter fra de nærmeste byene Sandefjord og Larvik trykket på knappen for å starte den første operasjonelle observasjonen med det nye Phoenix-teleskopet. NOVA fikk mye publisitet fra åpningen med store overskrifter i flere aviser. Observatoriet ble snart et velkjent sted for alle astronomiinteresserte i Vestfold og endog resten av Norge.

Fra innvielsen av NOVA 20. oktober 1990. Representanter fra Sandefjord og Larvik kommuner åpnet observatoriet.

Både Vega og Phoenix har blitt videreutviklet siden innvielsen. Nye og større teleskop ble installert i Vega i 1990 og 1992, henholdsvis en Celestron 35 cm og en Meade 25 cm. Begge er av typen schmidt-cassegrain. Ett av de først 20 cm-teleskopene ble tatt bort, mens det andre fortsatt var i bruk påmontert et 14 cm schmidt-kamera. I Phoenix-bygningen ble både teleskopet og kuppelen mer automatisert.

Høsten 2006 var det innbrudd i observasjonsbygningene. Celestron 35 cm-teleskopet ble stjålet sammen med mesteparten av ekstrautstyret for visuelle og fotografiske observasjoner. Tyveriet utløste en fornyelsesprosess for hele NOVA. De nåværende 40 cm Meade-teleskopene ble anskaffet i 2007. Med så store teleskoper måtte antall teleskoper i bygningen reduseres fra tre til to. To nye og mer solide fundamenter og teleskopsøyler ble bygget. Okularer og det meste av annet ekstrautstyr måtte også anskaffes.

De nye datastyrte teleskopene med såkalt go-to-funksjonalitet som med innebygget datastyring kunne lete opp tusenvis av objekter, var en stor suksess. Dette utløste også en fornyingsprosess for Phoenix der man gikk til innkjøp av et 50 cm PlaneWave-teleskop i 2008.  Det ble også anskaffet en Meade-montering av samme type som i Vega, som ble ombygget til 50 cm-teleskopet. Nytt fundament måtte også lages til det større teleskopet. Som en del av fornyelsesprosessen ble Phoenix da spesielt tilrettelagt for astrofysiske observasjoner.

Etter fornyelsen av Vega i 2007 (venstre) og Phoenix i 2008 (høyre) startet en ny tidsalder på NOVA med store og moderne teleskoper.

Oversikt over observatoriet

Den første observasjonsbygningen på NOVA ble satt opp i 1986. Bygningen fikk navnet Vega og er utstyrt med observasjonsrom med skyvetak og et siderom som kan varmes opp. I observasjonsrommet står to Meade LX200 40 cm speilteleskop. De har innebygget datastyring og kan enten styres med håndkontroll eller fra en annen datamaskin. Datastyringen gjør at man kan stille dem inn på hvilket som helst objekt i løpet av få sekunder. Dette gjør at man rekker mange observasjoner i løpet av en kveld. Det ene teleskopet er utstyrt med en rigg for mindre teleskoper, kameraer o.l. Vega er generelt godt utstyrt for astrofotografering. Med et DSLR kamera kan man lett ta praktfulle bilder gjennom de store teleskopene eller fra riggen av alt fra Månen og planeter til fjerne galakser.

Les mer …