Nattevåk på NOVA for en titt på sommerhimmelen

Vi avslutter denne sesongens nattobservasjoner med nattevåk for å ta en titt på sommerhimmelen før den blir for lys. Observasjonene starter fredag 29. april kl. 23 og varer til kl. 04 på natten (samme tid lørdag som reserve; se invitasjon sendt ut til medlemmene). Utover natten kommer stjernebilder som Slangebæreren, Slangen, Ørnen og Skytten opp. Skytten, området rundt Melkeveiens sentrum, er spesielt fascinerende, men ligger lavt og kan bare ses på slutten av natten. Vi veksler mellom visuelle observasjoner og fotografering gjennom natten.

Les mer …

Gjenopptar observasjonskvelder på NOVA

Samfunnet begynner heldigvis å åpne opp igjen selv om pandemien ikke er over. Omikron-varianten er betydelig nærmere vanlig forkjølelse enn tidligere varianter, så vi gjør nok best i å la viruset få gå sin gang slik at vi blir ferdig med pandemien. Nå er det igjen greit med samlinger av typen observasjonskvelder på NOVA. Første observasjonskveld i år var lørdag 29. januar. Observasjonsgruppene kan også gjenoppta virksomheten med å samles. Snart blir det trolig også greit å gjennomføre gruppebesøk.

Siste fredagen i januar var det overskyet, men lørdag 29. var det helt klart. Riktignok med tidvis mye vind, og i en times tid så mye vind at vi måtte stenge taket på Vega. Men det løyet da nisten var spist, så vi fikk heldigvis observert mesteparten av kvelden (fram til 00.30-tiden). Hovedfokus denne kvelden var galakser, men vi tok oss også tid til å se på et par planetariske tåker og Oriontåken. Da Oriontåken stod på sitt høyeste kom virkelig finstrukturene i tåken fram! Det gjorde det også i «Sigargalaksen», M82. Denne ble også fotografert gjennom Vega Syd-teleskopet (40 cm).

Les mer …

Gjenopptar gruppebesøk på NOVA

I lange perioder har NOVA vært stengt for gruppebesøk på grunn av pandemien. Nå som samfunnet er åpent igjen, har vi gjenopptatt tilbudet med å ha gruppebesøk på NOVA. Første gruppe ut var en skoleklasse fra 8. trinn på Kvelde skole tirsdag 22. mars.

Les mer …

2021 starter med pandemipause på NOVA, mens 2020 faktisk ble et svært godt observasjonsår

Nå er vinteren 2021 over, snøen smelter og vårjevndøgn nærmer seg.  Ikke siden 16. oktober har det vært observasjonskveld på NOVA. I november slo den andre bølgen av koronapandemien inn, og den har så langt ikke gitt seg. Tvert imot ser det «mørkt» ut for våren.

Les mer …

Flere observasjoner av vårhimmelen

Lørdag 26. mars kunne vi fortsette med observasjoner av vårhimmelen på NOVA. Det ble en blanding av skyer og klar himmel denne kvelden, men vi fikk observert en del objekter, tatt noen bilder og de som var på introduksjonskurs i bruk av NOVA i høst fikk sjansen til å trene mer på bruk av observatoriet.

Les mer …

Nytt fra NOVA

25. april 2020: Klaff med flere gruppebesøk på NOVA

Vi fikk klaff med flere gruppebesøk denne sesongen, ikke minst takket være standhaftige forsøk inntil klarværet kom. Første besøk i 2020 var klasse 7A ved Sande barneskole, Sandefjord, 22. januar (se Astro Rapport nr. 1, 2020). Mange elever lot seg fascinere av verdensrommet, men noen hadde vanskeligheter for å konsentrere seg om annet enn kulden. Deretter var det Lions Club Stokke/Vear som kom på besøk 19. februar. De virkelig storkoste seg under stjernehimmelen. Da de var ferdige, tok likså godt astrofotogruppa over og holdt på noen timer med galaksefotografering.

Så kom mars, vi hadde to skoleklasser fra Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik på vent for klarvær, samme med en speidergruppe fra Tønsberg og en gjeng med arbeidskamerater. Men 12. mars ble altså Norge stengt ned, og skogens ro senket seg over NOVA. Skjebnens ironi sørget for at klarværet kom noen dager etter nedstengingen, og det var aldeles mange praktfulle klarværsdager i mars og april mens folk måtte holde seg borte!

1. august 2020: Solobservasjoner på NOVA i sommer etter koronastengt vår

Da Norge ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien, måtte vi også stenge NOVA for arrangementer og besøkende. I juni begynte jo samfunnet å åpne igjen, så da fikk vi også til avvikling av sommerens solobservasjoner på en trygg måte.

Første solobservasjoner i sommer ble lørdag 27. juni. Været var rimelig bra med overveiende klarvær det meste av oppsatt observasjonstid kl. 12-14. Det var ni fremmøtte, hvorav to barn. Inspirerende å se at fremtidens generasjon av, forhåpentligvis, aktive amatørastronomer også stiller opp. På tross av godt oppmøte ville imidlertid ikke Solen vise fram noen aktivitet denne gangen. Ingen tegn til solflekker i synlig lys, og ikke engang tegn til noen små filamenter langs solranden i hydrogenalfa. Dette bare bekrefter det de fleste prognoser sier i dag – at solflekkminimum blir omkring 2020.

Neste gang med solobservasjoner ble lørdag 11. juli. Liknende værforhold som forrige gang med hovedsakelig bra vær, men best til å begynne med. Denne gangen møtte fem medlemmer opp. Solen var ørlite mer aktiv nå. Etter et par runder med nøye inspeksjon langs solranden fant vi et filament. Som så ofte med hydrogenalfafilter var det først etter finjustering av bølgelengden rundt 656,28 nanometer at filamentet ble synlig. Det var svakt, og noen av de fremmøtte slet med å se at det faktisk var der.

10. januar 2020: Halvskyggeformørkelse av Månen på kort varsel

Egentlig hadde vi ingen planer for noe observasjonsarrangement i forbindelse med halvskyggeformørkelse av Månen 10. januar 2020, men et par dager før var det en særdeles god værmelding og vi inviterte til observasjonskveld på kort varsel.  Det ble da også full klaff og godt oppmøte, også med flere nye medlemmer som ville få med seg begivenheten.

6. september 2019: Observasjonskveld med Solen, Månen og deep-sky

Planen for observasjonene 6. september 2019 var «alt» på én kveld: solobservasjoner, Månen og deep sky – og med bålstekte pølser mens Solen går ned og Månen kommer opp. Dette er mulig innenfor rammen av våre observasjonskvelder bare et par ganger i året. Det var kjempegod værmelding rett i etterkant av et nedbørsområde. Skyene begynte å slå sprekker, men Solen var aldri lenge nok framme til at vi kunne få stilt inn teleskopet og observert den. Vi krysset fingrene for at det ville klarne opp da mørket falt på, og koste oss med bålstekte pølser i mellomtiden. Prognosen var riktig, og vi fikk noen spennende timer med observasjoner av Månen under kyndig veiledning av Lewis Houck, som har Månen som spesielt interesseområde for tiden. Da Månen var kommet lavt på himmelen ved 23-tiden gikk vi over til deep-sky-objekter. Det ble en safari med kulehoper (M13, M92 og NGC 6229), planetariske tåker (NGC 6210, NGC 7662 og M74) og deretter diverse andre tåker (NGC 7789, NGC 281, NGC 6826 og IC 405). Til slutt spiralgalaksen M74 i Fiskene og galaksene NGC 7331, NGC 7217 og NGC 7479 i Pegasus. Det var en god start på sesongen!

28. april 2019: Rekordvanskelig å få klarvær på observasjonskveldene 

Siste observasjonssesong har vært rekordårlig for alle som har ventet på å kunne delta på observasjonskvelder med program. Ved hver invitasjon gjennom hele sesongen, inklusive alle reservearrangement, har det vært overskyet.

Noe slikt har vi ved NOVA aldri opplevd før, og vi håper bare at det er et engangstilfelle.

Dessuten har snøbrøytingen opp til observatoriet vært en utfordring denne sesongen. For første gang har det ikke vært noen annen organisert brøyting, for i det minste deler av veien, til hytter eller for hugst i skogen. Siden DSE har måttet betale all brøyting selv, har vi begrenset oss til brøyting for de planlagte observasjonskveldene, som måneformørkelsen i januar. I februar kom det imidlertid så store snømengder at vi måtte gi opp. Det er flere kilometer vei som skal brøytes hver gang, noe som gir et betydelig innhugg i observatoriebudsjettet. I slutten av mars freste imidlertid en hytteeier opp veien til Åsvann. Men vi fikk lite glede av dette da skyer satt en stopper for også begge observasjonskveldene vi inviterte til i april.

15. januar 2019: NOVA klar for måneformørkelse

Tidlig på morgenen mandag 21. januar inntreffer det en total måneformørkelse. Vi har ordnet oss med brøyting opp til NOVA før formørkelsen, og inviterer til observasjonsmorgen fra kl. 04.00.

Dette er den siste totale måneformørkelsen vi kan se før 2025, og det er den siste vi kan se i sin helhet før 2028. Den er total mellom kl. 5.41 og kl. 6.43. Det betyr at totaliteten varer i 62 minutter. Den innledende halvskyggefasen starter kl. 3.36. Formørkelsen blir partiell kl. 4.33. Den er størst kl. 6.12. Den avsluttende partielle fasen varer til kl. 7.50. Månen beveger seg ut av halvskyggen kl. 8.48. 

Samtidig får vi en tilnærmet superfullmåne. Månen er nærmest Jorden 21. januar kl. 20.58 og Månen er full samme dag kl. 6.16. Da er avstanden 357345 km. Når avstanden til Månen er mindre enn 360000 km, kalles det en superfullmåne.

På motsatt side av himmelen, i forhold til den formørkede Månen, kan vi observere Venus og Jupiter i samstilling med hverandre. De to planetene er nærmest hverandre morgenen etter formørkelsen (22. januar). Da er avstanden mellom dem 2,4 grader (Venus øverst).

15. september 2018: Dugnad setter observatoriet i stand for ny sesong

Den årlige dugnaden på NOVA ble i 2018 gjennomført lørdag 11. august etterfulgt av flere smådugnader. Det ble også i år gjort arbeid på utbedring av råteskader. Observatoriet ble oppgradert med to store solcellepaneler montert på sørsiden av takrampen til Vega, for å styrke ladingen av batteribanken. Dessuten er det utviklet et overvåkningssystem for batteribanken, inkludert lading og forbruk. Det sendes SMS-meldinger jevnlig fra batteribanken slik at systemets tilstand kan overvåkes løpende. Videre ble vindmølla reparert og satt i drift igjen.

Suksess med observasjoner av vårhimmelen på NOVA

Fredag 25. februar var forholdene perfekte med klart og vindstille vær. Det var god seeing og klar luft, og kun et par små skyer som seilte forbi i løpet av kvelden. Kvelden ble også «krydret» med flere meteorer. En av dem kraftig, som vi kort tid etter fant igjen som en av registreringene fra DSEs meteorkamera i Larvik.

Starten på observasjoner av vårhimmelen ble en suksess denne fredagskvelden og natt til lørdag. Vi var innom en hel masse deep-sky-objekter, men aller mest tid brukte vi på de svært galakserike områdene i Løven, Jomfruen og Berenikes hår.

Les mer …